Boken Kampen for rettssikkerhet og menneskerettigheter med undertittel WSO’s historie 1968-1988 er en bok som best leses med kunnskap om WSOs historie efter 1988. Joar Tranøy har skrevet en bok som omhandler WSOs historie i et tidsrom da organisasjonen gjorde et viktig arbeide for rettssikkerhet og menneskerettigheter. En uvitende leser kan dermed lett assosiere også dagens WSO med kampen for rettssikkerhet og menneskerettigheter. At en kortfattet oversikt over WSOs historie efter 1988, fremstilt av Tormod Bakke – leder i WSO 1998 – 2002 – er tatt med i boken, bidrar til å gjøre en slik assosiasjon naturlig. (Dagens WSO er en orgsnisasjon som arrangerer Amaliedagene sammen med bl.a. Mental Helse Oslo (2010). Se også denne kommentaren til opptredenen til WSOs leder 2005-2007). Når det er sagt, forteller boken om en historie det er verdt å kjenne til.
WSO – Landsforeningen We Shall Overcome – ble stiftet i Oslo i 1968. Initiativtagere til stiftelsen var Ruth Nykrem og ekteparet Randi og Ragnar Sørensen. WSO er sannsynligvis den eldste landsdekkende kamporganisasjonen for psykiatriske pasienter. To eldre organisasjoner finnes i Sverige og Danmark, men disse var ikke opprettet som kamporganisasjoner.
Gjennom boken blir vi kjent med spesielt to personers arbeide: Vera Grønlund og Petter Norløff. Vera Grønlund var leder i WSO gjennom mange år og arbeidet utrettelig for psykiatriske pasienters rettssikkerhet. Vera Grønlund er også kjent som stifteren av partiet Frie Folkevalgte (det kan her nevnes at førstekandidat for partiet ved stortingsvalget i Oslo i 1985 var Eirik Finne). På begynnelsen av 1970-årene introduserte Grønlund “Vindusposten” – en avis som var utstilt i vinduet til Grønlunds urmakerforretning i Grensen. “Vindusposten” tok opp saker hvor enkeltpersoner var utsatt for brudd på menneskerettigheter fra psykiatrien. Ikke alle var begeistret for denne informasjonen. I følge veteraner i WSO ble direktøren på Dikemark provosert og ville ha slutt på “Vindusposten”. Direktøren klaget til gårdeieren, Norsk Misjonssamband. De gikk inn for utvidelse av porten, noe som førte til at Vera Grønlunds butikk måtte rives.
Petter Norløff ble med i WSO i 1972 og var i en periode redaktør for WSO-posten. han døde 1. mars 1988 bare 41 år gammel. Som kriminologogistudent hadde Norløff fått tillatelse til å besøke sykehuset i desember 1971. I den forbindelse skrev han artikkelen Illusjonen om rettssikkerhet for psykiatriske pasienter. Norløff formulerte seg meget forsiktig, men avslørte allikevel en total mangel på rettssikkerhet hos innlagte på Reitgjerdet sykehus. WSO satte søkelys på Ritgjerdet-pasientene lenge før den omfattende mediadekningen på slutten av 70-årene.
WSOs tidlige historie er ikke fri for intern strid. Fra midten av 1970-årene utviklet det seg en konflikt mellom en rettspolitisk fløy og en sosial velferdsfløy. For eksempel begrunnet sekretæren Annie Schmidt at hun ville trekke seg før generalforsamligen 27. mars 1977. Hovedgrunnen var at hun ikke ønsket at WSO skulle være en pressgruppe uavhengig av tilskudd fra departementet og i konfrontasjon med myndighetene. Vera Grønlund og Petter Norløff på sin side samarbeidet for å forsvare WSO som en rettspolitisk pressgruppe. Flere styremedlemmer som ønsket å samarbeide med myndighetene, forlot WSO og var med på å stifte Norsk Forening for Mental Helse (fra 1991 Mental Helse). Nils Adolf Retterstøl, herostratisk berømt fra Juklerød-saken, ble æresmedlem i Norsk Forening for Mental Helse.
Et eget kapittel tar for seg Juklerød-saken, hvor WSO bidro til at Juklerød ble offentlig kjent.
Fampo 
