Erik Strand, 09. februar 2021
I en tidligere artikkel, Et arrangement og en av dets aktører, beskrev jeg hvordan. Dag Hiåsens bil i strid med avtale er blitt videresolgt til den ene etter den annen uten at oppgjør for bilen er blitt forestått, eller eierskifte er blitt registrert slik loven krever. Her vil jeg se nærmere på oppfølgningen – hva som skjedde da Hiåsen anmeldte forholdet til politiet.
Hiåsen anmeldte forholdet i en e-post 12. november 2020. Anmeldelsen var stilet til politioverbetjent Kim Asbjørn Haugen, da Hiåsen på forhånd hadde hatt noe korrespondanse med Haugen i sakens anledning. I anmeldelsen gjorde Hiåsen kort rede for sakens gang og karakter.
Hiåsen viste til at han høsten 2018 ble oppsøkt i sitt hjem av to personer han ikke kjente fra før. Den ene av disse presenterte seg som Borge Dyrstad. Borge Dyrstad, bosatt i Lillesand, fortsatte å oppsøke Hiåsen en rekke ganger. Ca. 9 mnd. etter første besøk forespurte han Hiåsen om han kunne selge sin Volvo 940 til en bekjent av Dyrstad, Kai Tønnesland.
Tønnesland skulle anvende bilen som løpsbil. Det ble avtalt at bilen skulle avskiltes ved overleveringen til Tønnesland. Videre skulle Tønnesland omgående oppsøke Hiåsen for å forestå oppgjør for bilen, samt forordning av de nødvendige papirer. Etter at Dyrstad tok med seg bilen for å overlevere den, ble intet av det avtalte overholdt.
I anmeldelsen skriver Hiåsen at Dyrstad fortsatte å besøke ham. Om og om igjen lovet Dyrstad at han skulle ordne opp i forholdet. Undertegnede kan bevitne en slik anledning, hvor Dyrstad lovet å ordne opp. Dyrstad utgav seg som en venn, og Hiåsen avventet en minnelig løsning. Hiåsen presiserer at i og med at han fortsatt var i besittelse av vognkort del II, var det ikke fare for at andre skulle påberope seg eierskap til bilen.
Så i april 2020 blir Hiåsen kontaktet av en person som hevdet å ha kjøpt BN 71537. Vedkommende hadde oppsøkt Statens Vegvesens nettsider og der kunnet lese at bilen var registrert på Hiåsen. Han ba om å bli tilkommet signert vognkort del 2, noe Hiåsen naturlig nok avviste.
Videre viser Hiåsen til at han et par dager senere ble kontaktet av Dyrstad, som ba Hiåsen om å motta en telefonhenvendelse fra en Glenn S. Olsen som ville ordne opp i det aktuelle forholdet. I samtalen som fulgte med Glenn S. Olsen, ba Hiåsen om skriftlig oppfølging. Hiåsen viser til at han i den påfølgende e-postkorrespondansen med Glenn S. Olsen opplevet at Glenn S. Olsen krevet at Hiåsen skulle overlevere vognkort del 2 til ham. Hiåsen understreket at han ikke hadde noe kjennskap til Glenn S. Olsen før Dyrstad meddelte at Olsen ville kontakte Hiåsen. Hiåsen nevner så at da Borge Dyrstad var på besøk 8. mai 2020, bad Dyrstad Hiåsen om å overlevere vognkort del 2 til Dyrstad, slik at han kunne overlevere det til Olsen, noe Hiåsen avviste.
I en e-post 12. august, samme dag som Hiåsens anmeldelse, svarer Kim Asbjørn Haugen med å spørre om Hiåsen kan oversende telefonnummer, slik at Haugen kan kontakte ham på telefon. Skriftlig kommunikasjon hadde vært en fordel med tanke på dokumentasjon. I midlertid skrev Hiåsen en ny e-post til Kim Asbjørn Haugen 19.10.20 hvor han kommenterer det Haugen sa i telefonsamtalen. Denne e-posten kan leses i sin helhet her.
Så langt hva som har foregått ved Agder Politidistrikt. Hiåsen mottar så et brev datert 10.09.20 og underskrevet av Jan Helge Palm ved Sør-Øst politidistrikt. Dette er hva Palm skriver:
“Det vises til anmeldelse pr. mail av 12. august 2020 til politioverbetjent Kim Asbjørn Haugen, Agder politidistrikt. Saken er oversendt fra Agder politidistrikt til Sør-Øst politidistrikt idet det straffbare forhold har skjedd i vårt distrikt – ved at BN 71537 ble overlevert fra deg til Kai Tønnesland på din bopel i Solumsmoen.
Saken er endret fra tyveri til underslag av undertegnede idet bilen ikke er stjålet fra deg, men solgt / levert videre til annen person før salgsmelding fra deg var i orden.
Ut fra anmeldelsen og tilleggsopplysninger i mailer har jeg henlagt saken da det er vurdert ikke å være rimelig og tilstrekkelig grunn for politiet til å undersøke om det er straffbart forhold som politiet skal bruke ressurser på – særlig ut fra utgangspunktet om at kjøp og salg av bil er en privatrettslig avtale.
Avgjørelsen om ikke å undersøke saken videre er min beslutning og sendt som orientering til deg via datautskrift.
Jeg håper dette er til oppklaring for deg.”
Her har politiadvokat Palm tatt seg friheter både med tanke på fakta og jus. Hovedregelen for hvor et straffbart forhold skal etterforskes, finner vi i påtaleinstruksen § 1-1, som sier at “En straffbar handling skal som alminnelig regel etterforskes og påtales i det distrikt hvor handlingen antas foretatt.”
I følge Palm har det straffbare forholdet skjedd ved at Hiåsens bil ble overlevert til Kai Tønnesland på Hiåsens bopel på Solumsmoen. For det første er dette en oppdiktet historie. Det kommer ikke frem av noen korrespondanse at Tønnesland har vært på Solumsmoen. Tvert imot går det motsatte frem av en e-post fra Glenn S. Olsen 11.05.20. Det at Hiåsens bil er blitt overlevert til Tønnesland på Solumsmoen, er kun en påstand som dukker opp i politiadvokat Palms skriv.
For det annet – hvilken straffbar handling er det Palm skriver om her? Det at Hiåsen overlater bilen til en person som med Hiåsens samtykke kjører bilen til Kristiansand, er ingen straffbar handling. Uansett om man omtaler det som tyveri, underslag eller noe annet, skjer jo den straffbare handlingen først når bilen blir videresolgt uten at hverken samtykke eller underskrevet salgsmelding foreligger.
Mens Palm i det ene avsnittet opererer med en fiktiv straffbar handling, finner han i det neste avsnittet ikke grunn til å undersøke om “det er straffbart forhold som politiet skal bruke ressurser på – særlig ut fra utgangspunktet om at kjøp og salg av bil er en privatrettslig avtale”. I dette ligger det noe essensielt. Det sier seg selv at tilgang til bil har stor betydning både for daglige gjøremål og deltagelse i samfunnet. Det er kanskje ikke så viktig hvis man bor for eksempel i Oslo. Noe annet er hvis man bor på Solumsmoen og har over en mil til nærmeste matvarebutikk. Dersom man ikke kan få bistand fra politiet når ens bil er fravendt en i strid med straffelovens bestemmelser – hvilket rettsvern har man da?
Palms argumenter for at saken hører inn under Sør-Øst politidistrikt, er ikke kun en juridisk og faktamessig konstruksjon. Det er også opplagt en uhensiktsmessig måte å behandle saken på. Politiet i Agder politidistrikt kunne tatt en rask tur for å finne bilen og avhøre de impliserte. Ja, bilen ville la seg finne uten avhør, da Glenn S. Olsen har opplyst om hvor den befinner seg, og Hiåsen har kunnet videreformidle bilder til politiet av hvor den befant seg.
Fampo 