Erik Strand 1. august 2020
Som en følge av sitt engasjement for å dokumentere og gå imot ikke-rettsstatlige forhold i Norge har Dag Hiåsen blitt møtt med en rekke represalier av verste slag. Jeg skal her ikke gå inn på alt det Hiåsen har bevitnet overfor undertegnede, kun vise til et par lenker. Denne saken om drapstrusler fant Drammens Tidende det forsvarlig å sette på trykk. I 2000 fortalte Hiåsen om hva flere hadde opplevet som en følge av sitt engasjement, på Radio Modum. Hiåsen var der ikke alene om å gi sitt vitnesbyrd.
Jeg skal her skrive om ett av de seneste arrangementene han har blitt møtt med. I denne forbindelse har en av de involverte avslørt seg selv i en e-post-korrespondanse.
Jeg begynner med en oversikt over hendelsesforløpet. En høstkveld i 2018 fikk Hiåsen besøk av to personer. Jeg omtaler her den ene av dem som ‘A’. Denne meddelte at han oppsøkte Hiåsen etter tips fra en person som Hiåsen tidligere hadde vært noe i befatning med. A meddelte overfor Hiåsen at vi ikke kunne ha slike korrupte tilstander i Norge som man kunne lese om på visse nettsteder.
A fortsatte med å besøke Hiåsen. Etter en tid foreslo A at en person som her vil bli omtalt som ‘B’. skulle kjøpe Hiåsens bil, med registreringsnummer BN 71537. Avtalen gikk ut på at skiltene umiddelbart skulle tas av når bilen ankom Kristiansand. Hiåsen kunne i noe tid fremover låne en annen bil fra A. Hiåsen aksepterte tilbudet.
Ved overleveringen fra A til B skulle avskilting foretas der og da (dette hadde sammenheng med at bilen skulle anvendes som løpsbil). Og B skulle straks i etterkant oppsøke Hiåsen for å forestå oppgjør for bilen samt få brakt de nødvendige papirer i orden. Intet av dette ble overholdt
Adskillig tid senere mottar Dag Hiåsen SMS fra E. I oppfølgende telefonsamtale kunne E opplyse om at han var den nye eier av BN 71537. B hadde solgt bilen til C, C hadde solgt bilen til D, og D hadde solgt bilen til E. I telefonsamtalen ba E om at Hiåsen overførte vognkort del 2 til E. Her er det på sin plass å nevne at vognkort del 1 innehar Hiåsens navn, og vognkort del 2 befinner seg hos Hiåsen.
Etter at E tok kontakt, kunne A fortelle Hiåsen at blien var blitt videresolgt til C, og at denne ville ta kontakt – noe han gjorde.
Her bør vi stoppe opp og tenke over konsekvensene av avtalebruddet. I stedet for at bilen umiddelbart ble avskiltet, slik B skulle gjort, ble den solgt videre til C, D og E, selv om den fremdeles var registrert på Dag Hiåsen. Ved et uhell eller det som verre er, vil Hiåsen være bilens registrerte eier. Når bilen videreselges og kjøres hit og dit, vil et potensielt erstatningsansvar henge over Hiåsen som et damoklessverd. Hvis Hiåsen skal kjøpe ny bil, vil dessuten bonusen ved forsikringen være knyttet opp mot den bilen han allerede står som eier av.
Så langt har jeg gjengitt fra det Hiåsen har fortalt meg om saken. Jeg går så over til det som kan dokumenteres gjennom e-postkorrespondanse. Jeg har så langt snakket om aktørene A, B, C, D og E. Nå er tiden inne for å opplyse at ‘C’ er Glenn S. Olsen, daglig leder for Møbelringen i Kristiansand.
Jeg har fått oversendt e-postkorrespondanse mellom Hiåsen og Glenn S. Olsen og vil under kommentere hvordan Olsen vikler seg inn i selvmotsigelser og påstander uten rot i virkeligheten.
E-post-korrespondansen begynner med en henvendelse fra Olsen 23. april 2020. Denne er sendt fra hans firmas e-postadresse og er undertegnet som følger:
“Hilsen Møbelringen Kristiansand
Glenn S. Olsen
daglig leder
[telefonnummer]”
Olsen viser til en hyggelig telefonsamtale med Hiåsen samme dag. Olsen fortsetter med å fortelle at han er en mann som vil gjøre tingene på en ryddig måte:
“Forstår som det sikkert er sagt og lovet mye underveis her som ikke jeg er kjent med og som gjør at du er irritert over hele handelen. Jeg kan kun forholde meg til hva jeg har blitt forespeilet og det jeg har sagt – og gjort og ordner opp etter beste evne i alles interesse og til alles beste.
Jeg er av den enkle typen som tenker at da får vi som er voksne ordne opp som best vi kan. Jeg har som sagt hatt en del utleggg på bilen jeg også for å få den EU-godkjent så jeg vil også helst slippe å få den tilbake fra kjøper.”
Olsen følger opp med et konkret forslag til løsning på floken:
“Foreslår derfor at vi gjør følgende:
Jeg forskutterer all utestående bompenger fra 1/11-19 – til bilen er ute av ditt teoretiske eie. Senest ved neste tur Borge har oppover der du fyller ut salgsmeldingen del 2 til mitt navn. (så ordner jeg videre med nåværende eier)
Jeg får forsikringsselskapet ditt (Gjensidige) til å avregne forsikring og veiavgift i perioden fra 1/7-19 til samme dato som over og betaler dette til deg når du skriver under salgsmeldingen og sender den med Borge. (antar jeg evt kan sende med Borge kontanter til deg for å gjøre dette siden du ikke ønsker å bruke elektronisk betaling).
Jeg sørger for at bilen blir forsikret i nytt selskap og overført til nåværende eier uavhengig av deg når overførsel til mitt navn er i orden.
Om ikke bilen omregistreres til meg nut fra disse forutsetningene vil jeg kjøpe bilen tilbake fra nåværende eier, levere inn skiltene og anse saken som avsluttet UTEN at jeg vil stå økonomisk ansvarlig for de kostnader du er påført i denne perioden.”
Hiåsen svarer samme dag med selv å vise til hyggelig telefonsamtale. Hiåsen uttrykte at han kunne tilslutte seg det Olsen skrev om påløpte kostnader. Imidlertid manglet ett forhold; Hiåsen hadde ikke mottatt oppgjør for bilen fra B. Videre viste Hiåsen til at han nylig hadde innbetalt forsikring og trafikkforsikringsavgift for inneværende år til Gjensidige.
Tilsynelatende skulle alt ligge til rette for en løsning av saken. Den 26. april følger imidlertid Glenn S. Olsen opp med noen påstander og krav jeg vil se nærmere på. I sin e-post av 23. april skriver Olsen at det er mye han ikke vet om hva som har foregått i denne saken:
“Forstår som det sikkert er sagt og lovet mye underveis her som ikke jeg er kjent med og som gjør at du er irritert over hele handelen. Jeg kan kun forholde meg til hva jeg har blitt forespeilet og det jeg har sagt – og gjort og ordner opp etter beste evne i alles interesse og til alles beste.”
Den 26. april mener Olsen, som i denne sammenhengen har kjøpt en bil av B, derimot å vite hva som har skjedd før B fikk bilen i hende. Han mener også å vite mere enn Hiåsen, som var direkte involvert. Olsen skriver 26. april:
“Hei igjen!
Dette stemmer ikke med min oppfattelse av hvordan bilen har gått fra den ene til den andre før den havnet hos meg. Jeg har fått referert det slik (av både [A] og [B]) at [A] har fått denne bilen som “betaling/oppgjør” for en jobb han har gjort for deg (noe snekkerarbeid ifølge begge disse). Så evt uoverensstemmelse om oppgjøret der må du og [A] bli enige om.”
Olsen skriver så hva han kan tilby å gjøre i saken:
“Som sagt tidligere er det 2 (3) ting jeg kan gjøre opp overfor deg: 1-Påløpte bompenger og 2-utlagt forsikring/veiavgift (og 3-ta ansvar for evt parkeringsbøter og inndriving av eventuelle fartsbøter som har måtte påløpt i perioden fra november når jeg kjøpte den og fram til jeg fører den over på ny eier). Jeg vil også besørge at hver enkelt av ungdommene gjør opp til meg for den perioden de har hatt bilen så jeg vil påta meg å inndrive dette, men tar risikoen for at pengene ikke kommer.”
Olsen har også et alternativ:
“Alternativet vil være at jeg tar bilen tilbake fra ungdommen som har den nå – leverer skiltene og slakter bilen som delebil. Da vil jeg IKKE gjøre opp noe av det over-nevnte da jeg anser det som ditt ansvar å få den overført til ny eier da du solgte den og ditt ansvar å få inndrevet dette. Vil også nevne igjen at jeg har hatt utlegg på 12′ for å få bilen EU-godkjent i nov -19. Om dette ender med at du ønsker å kreve bilen tilbake vil jeg kreve denne påkostningen oppgjort av deg.”
Olsen avslutter med å komme med et råd til Hiåsen:
“Så vil jeg gi ett annet råd til slutt. Avslutt handelen inkl nødvendig papirflyt omgående neste gang du selger kjøretøy så hadde dette vært unngått.”
La oss se på hvordan Glenn S. Olsen forholder seg til sitt eget råd. Han har selv solgt bilen videre, uten at det er blitt sørget for at D ble registrert som bilens eier. Det kunne da Heller ikke Glenn S. Olsen ha gjort, da vognkort del 2 befinner seg hos Hiåsen. To avsnitt før sitt gode råd til Hiåsen skriver Olsen:
“Fikk tilbakemelding fra [A] at han vist skulle opp til deg 7-8/5 ? så greit at vi er enige om dette på forhånd (om nødvendig blir jeg med [A] opp til deg for å få dette på plass). Ut fra ordlyden i ditt tilsvar vil det ikke være aktuelt for meg å betale noen ting FØR papirene/salgsmeldingen blir underskrevet (men – det kan gjøres samtidig).”
Glenn S. Olsen bekrefter her at han ikke har fått bilen omregistrert til seg. Like fullt har han både fått bilen EU-godkjent og solgt den videre. Han skriver også om muligheten for å slakte bilen som delebil. Når Hiåsen innehar vognkort del 2 og er registrert som bilens eier, kan Glenn S. Olsen heller ikke ha fulgt sitt eget råd om å avslutte handelen inklusive nødvendig papirflyt. Han har derimot videresolgt bilen til D, selv om den stod registrert på Hiåsen.
Jeg ser så på hvordan denne fremferden fra daglig leder for Møbelringen i Kristiansand forholder seg til gjeldende regelverk. Først gjengir jeg hva både Olsen og Hiåsen skriver om salg av bilen. I e-post av 29. april skriver Olsen følgende:
“Jeg anser som sansynlig at du har solgt/overdradd bilen til [A] med lovnad om å etterlevere salgsmelding. Dette er noe kjøper ([A]) m.fl også har fomidlet videre til nye kjøpere siden. Bilen fikk [A] av deg som ett oppgjør for svart arbeid han har utført for deg på din bopel og rundt denne.”
I e-post sendt 30. april skriver Hiåsen følgende om “salget”:
“At [A] og en kamerat av han avhentet bilen her, har jeg vedgått. Mem det var – for å overbringe den til [B] – som både
skulle gjøre opp med meg, og omgående skulle innlevere skitene . Bilen skulle anvendes som/omgjøres til løpsbil. Gjentatte
ganger skulle [B] oppsøke meg for å gjøre opp for bilen samt forordne papierer (salgsmelding/ Vognkort del 2.) – Omatt og omatt ble jeg servert løgner.”
Påstanden fra Olsen om svart arbeide blir ikke dokumentert på noe vis. La oss allikevel anta for en stund at den versjonen Olsen legger til grunn, er riktig. Forskrift om bruk av kjøretøy § 2-27 første ledd sier følgende:
“Når kjøretøy skifter eier, skal dette meldes skriftlig med partenes underskrift på samme melding om eierskifte eller i en av Statens vegvesens digitale løsninger innen 3 dager. Bruk av melding om eierskifte på papir og digitale løsninger for samme eierskifte anses også som samme melding. Kjennemerke, fabrikat, understellsnummer, partenes navn og adresse, fødselsnummer, D-nummer og/eller organisasjonsnummer og dato for eierskifte skal oppgis.”
Videre sier tredje ledd følgende:
“Tidligere eier er ansvarlig for at melding om eierskifte blir innlevert.”
Olsens handlemåte er med dette ikke kun i strid med de råd han gir Hiåsen i e-post-korrespondansen, men også norsk lov. Da Olsen ikke er registrert som bilens eier, kan han ikke ha solgt den videre med melding om eierskifte innlevert – med de konsekvenser for Hiåsen som jeg nevnte innledningsvis. Glenn S. Olsen medvirket ikke til melding om eierskifte hverken da han kjøpte eller da han solgte bilen. Forsikring er det Hiåsen som har betalt. Like fullt er bilen blitt kjørt hit og dit, videresolgt, EU-godkjent og kjørt gjennom diverse bompasseringer. Regningene fra disse bompasseringene er blitt sendt til Hiåsen.
Det Hiåsen skriver om “salget”, innebærer at Hiåsen er å anse som bilens eier (i tråd med det som er registrert). Handelen er ikke gjennomført. Bilen er fysisk overlevert, men hverken oppgjøret eller omregistreringen er foretatt.
Slik forskriftens krav er neglisjert både ved Olsens kjøp og salg av bilen, kan man ikke si at Olsen har vært i god tro i denne saken (jf. godtroervervloven § 1). Det må derfor kunne legges til grunn at Hiåsen er bilens eier. Allikevel følger Glenn S. Olsen opp med følgende “tilbud” i en e-post sendt 11. mai:
“Foreslår følgende løsning:
Jeg legger ut for forsikring og veiavgift ca 500,- pr mnd x 11 mnd (fra ca 1/7-19 – d.d) = 5500
Bompenger 280,- (utsendt faktura) + 200 som ikke er fakturert enda (bekreftet pr tlf fra Ferde nå). Hvis vi da avrunder dette litt så vi sier 250 som ikke er fakturert. blir det 530,-
Til sammen 6030,- som er det man kan kalle “påløpte kostnader” siden du leverte bilen til [E].
Vrakpanten er gjort opp med Borge tidligere.
Jeg påtar meg å betale disse 6030,- om du påtar deg å omregistrere bilen på meg. Pengene kan evt gjøres opp kontant på din bopel.”
I et tilsvar 12. mai poengterer Hiåsen at avtalen var at bilen umiddelbart skulle avskiltes ved overlevering til B. Videre påpeker Hiåsen at han aldri har inngått noen handle med Olsen. Allikevel vil Olsen at Hiåsen skal omregistrere bilen til Olsen. Hiåsen viser også til de praktiske vanskelighetene:
“Endatil – hvordan skal jeg forestå det? Hva avkrever det nye/nåtidige regelverket i så måte? Uten tilgang
til BankID avkrever det personlig frammøte/legitimering hos Statens Vegvesen.
Fra meg til det nærmest beliggende Statens Vegvesen utgjør distansen tur/retur mer enn 10 mil. Og
nå uten tilgang til bil – og dertil de aktuelle beliggenheter i betydelig avstand fra sentral kommunikasjon – er det for meg nå – i tillegg til kostnadene – u-la-seg-gjørlig – å få det avkrevde forordnet!.”
Samme dag følger Glenn S. Olsen opp med et nytt forslag:
“Mitt forslag er da fortsatt som følgende:
Jeg betaler 2 fakturaer som er lagd i ditt navn på vegne av ditt kundeforhold i Ferde
Jeg betaler deg 5500,- kontant neste uke – tirsdag eller onsdag samtidig med at jeg får med del 2 av vognkortet ferdig underskrevet av deg.
Jeg kommer hjem til deg på bopel som er ca 660 km reise for meg t/r. Jeg dekker omregistreringsavgift”
Her er det flere saker å kommentere (og som Hiåsen kommenterer i en e-post 13. mai). For det første skriver Olsen at han skal betale to fakturaer som er laget i Hiåsens navn på bakgrunn av Hiåsens “kundeforhold i Ferde”. Det omtalte “kundeforholdet” i bompengeselskapet Ferde er utelukkende tuftet på at rettsstridige brukere av BN 71437 har kjørt frem og tilbake gjennom bomringer. Olsens forslag går videre ut på at Olsen får med del 2 av vognkortet ferdig underskrevet av Hiåsen. Hvis noen ikke skulle være kjent med hvorfor det er en meget dårlig idé, kan de lese denne artikkelen. Så en kommentar til det Olsen skriver om at han dekker omregistreringsavgift. Det går frem av Statens vegvesens sider (https://www.vegvesen.no/kjoretoy/Kjop+og+salg/salgsmelding-og-omregistrering/salgsmelding-pa-papir) at det uansett er kjøper som skal dekke omregistreringsavgift. Følgende kan leses på Statens vegvesens sider:
“Det er kjøper som er ansvarlig for å betale omregistreringsavgiften. Kjøretøyet kan ikke brukes før det er omregistrert og kjøper har mottatt nytt vognkort. Sjekk hva du som kjøper må ordne for å få kjøretøyet omregistrert.”
Merk for øvrig at det går frem fra det gjengitte fra Statens vegvesens sider at kjøretøyet ikke kan brukes før det er omregistrert, og kjøper har mottatt nytt vognkort. I denne saken har BN 71437 blitt kjørt hit og dit, blitt solgt fra den ene til den andre og skaffet Hiåsen et ubedt “kundeforhold” hos bompengeselskapet Ferde
I en e-post sendt 15. mai varter Glenn S. Olsen opp med følgende konstruksjon – som kolliderer fullstendig med hva han ellers har skrevet:
“Jeg har ikke handlet noen bil av deg – som du selv bekrefter så da trenger jeg vel egentlig ikke ha noe med deg å gjøre i det hele tatt ut fra ditt ressonnement? Jeg har heller aldri vedgått at jeg har brukt noen bil ulovlig – for bilen har aldri vært gjennom meg.”
Har bilen aldri vært gjennom Glenn S. Olsen? I oppfølgende e-post stilte Hiåsen spørsmålet hvorfor Olsen i det hele tatt tok kontakt med Hiåsen, hvis bilen aldri hadde vært gjennom ham. Videre viste Hiåsen til e-post sendt 26. april hvor Olsen bl.a. skrev:
“Alternativet vil være at jeg tar bilen tilbake fra ungdommen som har den nå”.
Mener Glenn S. Olsen at han skal ta tilbake en bil som aldri har vært gjennom ham, fra ungdommen som har den nå?
I samme e-post skriver Olsen om bilen som aldri har vært gjennom ham:
“Vil også nevne igjen at jeg har hatt utlegg på 12′ for å få bilen EU-godkjent i nov -19.”
Olsen var imidlertid ikke takknemlig for å få selvmotsigelsene påpekt og skrev følgende kortfattede e-post 14. mai:
“Alt AVSLUTTET herfra så send driten din til noen andre”
I e-post 15. mai medgir Hiåsen at det kan bli drittfult – når han gjengir returnerer hva Olsen får seg til å skrive. Han viser så til at enhver kjøring av BN 71537 av påståtte nye eiere uten at det foreligger salgsmelding / vognkort del 2, er lovstridig. Og han skriver:
“Og endatil skal du herr Møbelringen Kristiansand – være fri til fortsettelig å beholde BN 71537 – uten salgsmelding/vognkort del 2 og forestått omregistrering – men, med et vognkort del 1 pålydende undertegnede. og undertegnede anført hos Statens Biltilsyn – som bilens eier!”
15. mai kommer Glenn S. Olsen med et kortfattet tilsvar til dette:
“Gulp – gulp – nå er dette DITT problem”
Til dette oppgulpet svarer Hiåsen 16. mai blant annet med å vise til gjeldende lovverk:
“Jeg har gjort opp med [B] for handelen mellom Kai og meg”, kan herr Møbelringen Kristiansand gjøre rede for seg.
Men, gitt en handel forestått i henhold til de gjeldende regler og lovverk må jo herr Møbelringen Kristiansand, være ihendehaver av signert vognkort del 2, fra [B]. Og, ikke minst må det foreligge ivaretatt omregistrering hos Starens Biltilsyn.
Å avkreve signert vognkort fra undertegnede, som herr Møbelringen Kristiansand aldri har hatt noe å gjøre med.. Åssen kan han få seg til det?”
I e-posten stiller Hiåsen også noen relevante spørsmål til Glenn S. Olsen:
“Først da [E] rettet henvendelse til meg – etter via Statens Biltilsyn å ha registrert at bilen han hevdet å ha kjøpt – var registrert på undertegnede – ble jeg gitt kjennskap til flere nye “eiere”.
Og først da [A] – derpå – meddelte meg ad herr Møbelringen Kristiansand, ble jeg tilkjennegitt dennes eksistens. [A] meddelte videre at denne ville rette henvendelse til meg.
Hvorfor skulle denne – som jeg aldri før – hadde så mye som hørt om – rette henvendelse til meg?
Og – åssen kunne det ha seg – at denne fortsatte med – å avkreve salgsmelding/signert vognkort del 2 – overlevert fra meg til seg. Og dette – til tross for – at han skriver ikke å ha kjøpt noen bil fra meg.”
La oss avslutte med å se litt nærmere på ett av flere forhold i denne saken. Det har å gjøre med Hiåsens “kundeforhold” hos Ferde. I sin e-post sendt 12. mai skriver Glenn S. Olsen:
“Jeg har snakket med Ferde så der er purringer “fryst” inntil videre.
Disse 2 fakturaene som er opparbeidet hos ferde siden 1/7-19 til d.d kan jeg påta meg å gjøre opp direkte overfor Ferde. En på 280,- som du har fått og en på ca 200 som er på vei ut fra Ferde i disse dager.”
Hvordan kan Glenn S. Olsen fryse purringer overfor Hiåsen hos Ferde? Ferde har et regelverk de må forholde seg til når det gjelder behandling av personopplysninger. På Ferdes hjemmeside (https://ferde.no/ferdes-personvernerklaering/) finner vi blant annet følgende:
“Utleveres personopplysningene til tredjeparter?
I arbeidet med å kreve inn bompenger, oppfylle avtalevilkår, og å tilby nettsider og selvbetjeningsløsninger, benytter Ferde seg av underleverandører og samarbeidspartnere. Disse vil kunne behandle dine personopplysninger på vegne av Ferde. For å sikre at personopplysningene dine ikke benyttes til andre formål enn det som er beskrevet ovenfor, inngår Ferde databehandleravtaler med alle sine underleverandører og samarbeidspartnere. Manuell tolking av passeringsbilder blir håndtert av personer utenfor EØS-området.
I noen tilfeller er vi lovpålagt å utlevere personopplysningene dine, for eksempel til politi eller skattemyndigheter.
Hvordan sikres personopplysningene?
Tilgang til personopplysninger gis kun til personer med arbeidsoppgaver som krever dette. Alle ansatte har signert taushetserklæring. Alle systemer har adgangskontroll med personlig ID og passord. Alle endringer og handlinger er sporbare.”
Ved gjennomgang av Ferdes personvernreglement finner vi ikke noen hjemmel for at en møbelhandler skal få adgang til å fryse purringer som hører til en annen manns “kundeforhold” og deretter få bekreftet at purringene faktisk er frosset (og underforstått at de eksisterer).
Avslutningsvis kan vi oppsummere følgende: BN 71437 tilhører Dag Hiåsen. Til tross for dette blir den solgt fra den ene til den andre og kjørt hit og dit, i strid med gjeldende lovverk. Det som er beskrevet over, føyer seg inn i en lang rekke arrangementer Dag Hiåsen har blitt møtt med over år. Også andre som tar opp forhold som ikke tåler dagens lys, får oppleve arrangementer av ulik slag og alvorlighetsgrad. I dette tilfellet har nok en aktør vist at han tar del i lovstridige aktiviteter
Fampo 