Carl August Fleischer: Korrupsjon, kameraderi og tillitssvikt i Norge. Koloritt forlag 2006.
Carl August Fleischer ble dr. juris i 1964 som yngste dr. juris i UiOs historie. I Korrupsjon, kameraderi og tillitssvikt i Norge avdekker han kritikkverdige forhold i det akademiske liv, i byråkratiet og i næringslivet. Fleischer har arbeidet med rettskildelæren og i den forbindelse hvordan uholdbare argumentasjonsformer kan brukes for å oppnå resultater i strid med hensynet til enkeltmennesker og samfunnet.
Fleischer drøfter hvorledes injuriesaker og trusler om dette kan brukes til å beskytte kritikkverdige forhold. Han kritiserer strafferettsteorien for å ha bidratt til dette uten dekning i lovens ord og Stortingets vedtak. Boken inneholder velfundert kritikk av juridiske vurderinger fremført av fremtredende jurister som Sjur Brækhus og Johs. Andenæs. Eksempler er forsøkene i 74 og 75 på å forhindre vedtagelse av petroleumsskatteloven og norsk suverenitet over Svalbard. Fleischer skriver: “Siden har Andenæs brukt sin posisjon som forfatter av en lærebok i statsforvaltningsrett til konsekvent å benekte det reelle innhold av norges suverenitet over Svalbard – med uriktigheter som at suvereniteten vesentlig består i å administrere øygruppen på vegne av det internasjonale samfunn. Denne grove uriktighet – som ikke har noen som hels hjemmel i den traktat som påberopes, nemlig Svalbardtraktaten av 9. februar 1920 – er i strid med traktatens direkte ordlyd. Andenæs-oppfatningen korresponderer med et svensk forslag fra 1919, som Sverige selv den gang trakk tilbake fordi ingen anndre og mer toneangivende makter ville støtte opp om forslaget. Oppfatningen er imidlertid blitt servert i utgave etter utgave, overfor et betydelig utvalg juridiske studenter. Og nesten verre enn det: Andenæs-kretsen, eller kanskje mer presist hans mer eller mindre gode venner (samt familiemedlemmer), har bidratt til at motforestillinger overfor Andenæs er blitt fjernet fra det juridiske pensum.
Det gjør ikke dette sakskomplekset mindre alvorlig at Andenæs’ og hans tilhengeres forsøk på å argumentere for svekket norsk suverenitet på Svalbard, og eventuelt i konsekvens av dette en svekkelse av Norges suverene rettigheter i havområdene omkring (kontinentalsokkelen og fiskeriområdene), åpenbart kunne virke til fordel for Sovjetunionen – og til skade for norske og NATO-interesser – under den kalde krigen.”
Fleischer påpeker at norsk påtaleinstruks ikke sikrer at siktede i straffesaker snarest får detaljert informasjon om hva siktelsen går ut på, slik det er nedfelt i EMK. Lesverdig er Fleischers påpekninger av akademisk kameraderi og manglende akademisk frihet. Her er kun nevnt noe av det som gjør Korrupsjon, kameraderi og tillitssvikt i Norge til en viktig bok. Følgende sitat fra boken kan tjene som en oppsummering av essensen