I sin bok Atskillelse barn og foreldre viser Sverre Kvilhaug til omfattende internasjonale forskningsresultater som viser alvorlige skadevirkninger ved at barn fjernes fra foreldrene.
Turid Vogt Grinde har vært forsker ved NOVA. I Atskillelse barn og foreldre (s. 109) har Kvilhaug følgende å meddele om Vogt Grinde:
“Jeg har i en artikkel i materialisten nr. 1/97 påvist at Turid Vogt Grinde i den kunnskapsstatus for barnevernet som hun utarbeidet i 1993 på oppdrag av NORAS (i dag NOVA) forsøkte å skjule Bohman og Sigvardssons forskning, som viste alarmerende resultater med hensyn til hvordan det gikk med fosterbarna fram til de var i 20-årene, til tross for at oppdraget var å gi oversikt over “hva vi vet og ikke vet”. Grinde hadde bakgrunn som klinisk psykolog, som byråsjef for barnevernet, senere forsker, først i Sosialdepartementet og så i Barne- og familiedepartementet i ca 15 år. På den tiden hun laget sin kunnskapsstatus, hadde hun kontor ved Barnevernets utviklingssenter, men var fortsatt ansatt i departementet. Hun satt altså meget sentralt til i barnevernssammenheng. Jeg vil anta at hun også har hovedansvaret for at ikke Stortinget med begrunnelse i denne forskningen ble advart mot å åpne opp for for mange langvarige fosterhjemsplasseringer da Stortinget skulle behandle forslaget til ny barnevernslov i sin tid.
Som referansene i denne boken viser, forelå det på det tidspunktet Grinde avga sin kunnskapsstatus, mer enn nok undersøkelser som burde ha forårsaket at det ringte illevarslende i hennes departementale “forskerører”. I stedet henfalt den departementale “forskeren” med kontor i barnevernets utviklingssenter til den merkelige, ignorante og/eller freidige uttalelse (på side 115) at:
“Det er alminnelig mening at de fleste barna profiterer på å være under omsorg framfor å vokse opp i konfliktfylte hjem og belastede miljøer, og det vi har av forskning peker også gjennomgående i denne retning.”
Dette tillater altså Grinde seg å uttale i en offisiell kunnskapsrapport til tross for at de faktiske forhold dokumenterbart er i strid med hennes uttalelser. Og hva har for øvrig en “alminnelig mening” i en slik kunnskapsstatus å gjøre? Hun burde skamme seg. Til tross for det registrerer jeg at hun har fått offentlig heder. Det burde hun ikke ha fått.
De toneangivende innenfor barnevernssystemet, herunder foruten Grinde, bl.a. Torill Haavik og Elisabeth backe hansen og de institusjoner de har tilknytning til, synes som sagt mest opptatt av å unngå offentlig interesse og debatt vedrørende denne barnevernsforskningen. Det gjorde man også da Bohman og Sigvardsson la fram resultatene fra deres svenske longitudinelle undersøkelse på 80 – tallet, til tross for at allerede disse resultatene ga meget klare indikasjoner på at det ikke var grunn til å forvente at omsorgsovertakelse med fosterhjemsplassering ville gi barn en bedre framtid.
Og siden har altså de respektive fagmiljøer og fagmyndigheter fortiet i 8 år Bo Vinnerljungs avhandling: Fosterbarn som vuxna. Det både myndighetene og dessverre også Vinnerljung selv prøver seg med nå, er at disse resultatene ikke lenger gir et riktig bilde fordi samfunnet har forandret seg! Altså: Først fortie, siden hevde at resultatene ikke lenger er gyldige. Det er slik livsløgnen overlever enhver saklig begrunnet innvending. Og de samme personene/institusjonene har selvsagt også i større eller mindre grad visst at atskillelse kan være meget skadelig, iallfall burde de visst det, og likevel har de fortiet det. Det hviler et stort ansvar på deres skuldre -mange tidligere og nåværende fosterbarn kan vite at myndighetene ikke bare har sviktet dem, med de har direkte påført dem skade ved sine handlinger og unnlatelser.”
Fampo 