Terje Kaddeberg Skaars opptreden i sak om gjenopptagelse av Baneheia-dommen

Erik Strand 08. november 2021

I boken Prosessen mot Viggo Kristiansen tar Bjørn Olav Jahr blant annet for seg en henvendelse fra en politioverbetjent som hadde opplysninger som kunne være til den dømtes, Viggo Kristiansens, fordel. Vi kan lese at Politioverbetjent Ingunn Wike fra Øst politidistrikt har jobbet som politietterforsker siden slutten av 1990-tallet, og at hennes faglige spesialkompetanse er mobildata. Hun har presentert mobilbevis i retten ved en rekke anledninger.

Den 12. august 2018 mottar Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker et brev med tittelen «Baneheia-saken». I brevet tar Ingunn Wike for seg telebeviset i Baneheia-saken. Hele historien om henvendelsen kan du lese på side 286-290 i Prosessen mot Viggo Kristiansen. Wike skriver i brevet at hun var skeptisk til påstanden om at Viggo Kristiansen skulle være uskyldig, og bad om å få se rapporten om telebeviset, som Jahr mente gav Viggo Kristiansen alibi.

Her skal jeg ikke gå inn på detaljer, men Wike argumenterte på faglig grunnlag for at Viggo Kristiansens telefon ikke kan ha slått inn på basestasjonen EG og samtidig befunnet seg på åstedet. I brevet presiserer Wike at hun har varslet sin leder i Oslo politidistrikt (Wike hadde på det tidspunktet permisjon fra sin stilling ved Øst politidistrikt og jobbet ved Oslo politidistrikt) om brevet hun sendte og hadde sendt kopi av brevet til sin leder og til Agder politidistrikt som i sin tid etterforsket Baneheia-saken.

De fleste av oss vil se på det som prisverdig at en fagperson på eget initiativ gransker beviser i en alvorlig sak, endrer oppfatning av saken og sender et brev til de rette instanser. Ikke alle er av samme oppfatning. Terje Kaddeberg Skaar i Agder politidistrikt skulle komme til å omtale Ingunn Wike som illojal. Litt lenger ut i boken kommenterer Jahr et prosesskriv datert 15.05.19 fra statsadvokatene Eirik Erland Holmen og Jan Tallaksen. Påtalesjef Terje Kaddeberg Skaar står for nærmere 40 av de 56 sidene i prosesskrivet. Prosesskrivet kommenteres fra side 322 og utover i boken. Det kommer frem at statsadvokatene og Kaddeberg Skaar går hardt ut mot flere som har uttalt seg til Viggo Kristiansens fordel. På side 330 kan vi lese følgende:

«Til slutt blir også politioverbetjent Ingunn Wike sterkt kritisert for å ha tatt til orde for at saken bør gjenåpnes. Statsadvokatene skriver at hun «ikke på noe tidspunkt har hatt noen tjenstlig befatning med Baneheia-saken, og at hennes subjektive oppfatning om at saken bør gjenåpnes, ikke bør vektlegges. Påtalesjef Kaddeberg Skaar mener Wikes synspunkter er preget av møter med Klomsæt, meg og NN i Telenor.

Hun har selvsagt ikke satt seg inn i sakens dokumenter og hennes overflatiske konklusjoner er preget av en fraværende respekt for hvordan en utenforstående politiansatt skal kunne opptre i en sak som ligger til behandling i Gjenopptakelseskommisjonen. Overtrampet blir ikke mindre alvorlig når en leser at hun har respondert på advokat Klomsæts oppfordring om å produsere et notat som ønskes oversendt Kommisjonen.»

Det gjengitte fra Kaddeberg Skaar er egnet til å gi grøsninger. Man bør lese hele den aktuelle delen av boken for å ta stilling til kvaliteten på det Ingunn Wike hevder. Når det fremstilles som «preget av fraværende respekt for hvordan en utenforstående politiansatt skal kunne opptre i en sak som ligger til behandling i Gjenopptakelseskommisjonen» og «Overtrampet» når en tjenestekvinne med kompetanse uttaler seg om et mulig justismord, får jeg noen assosiasjoner til ulike holdninger og handlinger i nåtid og fortid. Jeg skal unnlate å gå inn på eksempler.

For øvrig tar Jahr for seg Kaddeberg Skaars fremholdelser også i underkapitlet Leteaksjonen, «Elvis» og «tåkelegging av sykkelen» (s. 336-341). Leseren anbefales å lese boken selv. Her nøyer jeg meg med å skrive at Kaddeberg Skaars metode og påstander blir grundig avkledd.