Erik Strand, 06.04.2026
Toneangivende norske medier er befengt fortielser, avsporinger så vel som direkte usannheter. Jeg skal ikke begrunne det nærmere her, annet enn å anbefale denne artikkelsamlingen om norske medier, og Fampos flyveblader om samme tema.
Hva man vet om medias efterrettelighet, bør også få konsekvenser for hvilke medier man bruker tid på. I virkeligheten er det ikke så enkelt. Vi ser gjerne at når noen medier forsøker å ta opp ømtålige temaer på en seriøs måte, er det nok av folk som forsøker å diskreditere dem. Man kan for eksempel lese om Drammens Tidendes diskrediteringsforsøk fra side 71 i “Ytringsfrihetens pris i Det skjulte Norge”. Av nyere eksempler har vi diverse utfall og sågar boikottoppfordringer rettet mot nettstedet Steigan.no. Det temaet kan man lese om her.
Jeg skal her ta for meg et eksempel på at folk som er aktive i sosiale medier, avfeier det som kommer frem andre steder enn i etablerte medier, uten annen begrunnelse enn at det er andre steder enn i etablerte medier det kommer frem. Det gjelder en tråd på X, startet av Magne Bjella. Tråden kan leses her, og jeg har tatt skjermdumper som kan leses her og her.
Jeg starter med litt bakgrunnsinformasjon om nevnte Magne Bjella. Ved nettsøk ser man (skjermdump tatt i dag) at Bjella er leder/kontaktperson for næringspolitisk forum i Oslo Arbeiderparti.
Lørdag 4. april startet Bjella en tråd hvor han skrev at det var “Godt å bo i et av verdens beste land å bo i”, dette med lenk til noe som man ser av skermdumpen at er “Freedom of Expression Index” 2025. Jeg svarte at Bjella kunne ha fordel av å sette seg inn i de reelle forholdene i Norge, dette sammen med en lenk til denne artikkelsamlingen som anbefalt påskelektyre.
Til dette hadde Magne Bjella følgende å si: “Jeg leser seriøse medier som har en redaksjon og ikke blogger.”
Jeg svarte så følgende til Magne Bjella:
“Med den innstillingen går du glipp av mye viktig. Når det gjelder den temasiden jeg lenket til (som for øvrig neppe kan kalles en blogg), inneholder den diverse lenker til medier som vitterlig har en redaksjon, samt til enkeltartikler med en navngitt forfatter. Som et eksempel kan jeg nevne rapporten “Ytringsfrihetens pris i Det skjulte Norge”, skrevet av organisasjonen Fampos leder Dag Hiåsen, som avdekker bl.a. misbruk av rettsapparatet for å bli kvitt en lokalavisredaktør som publiserte artikler, ledere mm. om forhold i Norge som ikke tålte dagens lys.
Hvis du ser øverst i menyen på siden, finner du også en litteratursamling om norske forhold som ikke hører hjemme i et demokrati eller en rettssat, Blant forfatterne finner vi to tidligere stortingsrepresentanter, Erling Folkvord og Marie Lovise Widnes.”
Bjellas avvisning av “blogger” skulle tale for seg selv. Tilfeller hvor blogger og “alternative” medier har vært bedre egnet for å søke sannheten, trenger ikke å omfatte de kontroversielle eller vanskelige sakene. Det gjelder også saksforhold hvor vi sitter med en slags fasit. Et eksempel er dekningen av Epstein-avsløringene. Et annet eksempel som kan brukes, er Baneheia-saken, hvor en blogg gjorde et viktig arbeide som hovedstrømsmediene forsømte.
Fampo 