I sin bok Rettskilder og juridisk metode (side 334 – 337) tar Carl August Fleischer bl.a. for seg en lære som er blitt fremsatt av Inge Lorange Backer i Jusens Venner 1981, s. 107. Backer hevder at forvaltningslovens habilitetsregler i § 4 ikke gjelder når det “bare” er spørsmål om å forberede en lovsak eller en annen sak hvor Stortinget skal ta den endelige avgjørelse. Etter at Backer hevdet dette, kom synspunkter av denne karakter inn hos den forvaltningsrettslige lærebokforfatteren Eckhoff og i Woxholths kommentar til forvaltningsloven. I tillegg ble synspunktene sterkt påberopt av regjeringsadvokaten, ved regjeringsadvokat Sven Ove Fagernæs og advokat Frode Innjord i en alt annet enn uviktig sak – Gardermoen-saken. Det må imidlertid legges til at Eckhoff og Woxholth innså feilene i dette synspunktet da Fleischer påpekte det.
For å se hvorfor Backers lovforståelse blir feil, kan det være nyttig å gjengi forvaltningslovens § 4 i sin helhet:
§ 4. (unntak for visse offentlige institusjoner m. m.)
Med mindre annet er særskilt bestemt, gjelder loven ikke
a) domstolenes virksomhet, derunder registrerings- og notarialforretninger oglignende som utføres ved et dommerkontor.
b) saker som forvaltningsorganet selv behandler eller avgjør i medhold av rettspleielovene (straffeprosessloven, domstolloven, tvisteloven, voldgiftsloven, tvangsfullbyrdelsesloven, skjønnsloven) eller lover som knytter seg til disse lovene (konkursloven, skifteloven og gjeldsordningsloven), eller jordskifteloven eller rettsgebyrloven.
Når et vedtak som omfattes av første ledd kan påklages til departementet, gjelder loven likevel for departementets behandling av klagesaken.
Loven gjelder på Svalbard for så vidt ikke annet fastsettes av Kongen.
Loven gjelder ikke for Stortinget, Riksrevisjonen, Stortingets ombudsmann for forvaltningen og andre organer for Stortinget.
Paragrafen er blitt litt endret siden backer kommed sin teori i 1981, men det påvirker ikke argumentet her. Som man kan lese av ordlyden i fjerde ledd, gjelder ikkeparagrafen Stortinget. Det står imidlertid intet om at den ikke gjelder forvaltningsorganers forberedelse av saker for Stortinget.
Hvis man skulle være i tvil, kan man sammenligne med forste ledd. Her unntas saker som behandles etter visse andre lover, tvisteloven, domstolloven m.fl. I fjerde ledd derimot, er det ikke saker som behandles for Stortinget, som unntas fra loven – det er Stortinget selv.
En forståelse av loven som går ut på at det ikke er så farlig med forvaltningslovens krav til bl.a. habilitet når det “bare” er saker forvaltningen forbereder for Stortinget, viser liten forståelse for lovens formål og reelle hensyn. Det er nettopp saker som skal forberedes for Stortinget, som ofte er av stor betydning, og hvor hensynet til forsvarlig saksbehandling er viktig.
Inge Lorange Backer er samboer med Karin Bruzelius.
Fampo 