“Ventet seks år på erstatning, blakk etter advokatkrav”. Det var en forsideoverskrift i Adresseavisen 28. juni 2007. I 2001 døde Jorunn Nordsteien efter feilbehandling ved Orkdal sykehus. Efter fire år ble vedtak om erstatning fattet. Efter seks år vet ektemannen Otto ennå ikke hva han får i erstatning. I 2005 ble der fattet et “medholdsvedtak” om at der var gjort feil ved sykehuset, og at familien hadde krav på erstatning. I januar 2007 fikk familien tilbud om 122 000 kroner fra Norsk Pasientskadeerstatning. Otto Nordsteiens advokat heter Edmund Asbøll. For jobben han har gjort, har han tatt seg betalt med kr 300 000. Da må vel Asbøll være en usedvanlig dyktig advokat…?
La oss se hva Niels Chr. Geelmuyden skriver om Asbølls representasjon av Arnold Juklerød:
“Men Juklerød hadde jo advokat, vil det innvendes. Jo visst. Det føyer seg til raden av ulykker i hans liv at han fikk en meget dårlig advokat. Hvis Edmund Asbøll hadde satt seg inn i skolesaken, tilveiebrakt og lest de nødvendige dokumenter, ville han punkt for punkt kunnet tilbakevise at man her står overfor vrangforestillinger. Han ville kunnet påvise at man står overfor lovbrudd og ikke “en saksbehandlingsfeil”. Hvis Asbøll hadde plassert Holtane-saken i en videre sammenheng, undersøkt hvor mange hundre skoler som ble nedlagt på lignende vis, ville han kunnet sannsynliggjøre at man står overfor en politisk innleggelse. Han kunne påvist at innleggende overlege skriftlig har forsvart innleggelse på politisk grunnlag. Ved å granske de psykiatriske overlegers artikkelproduksjon, kunne han brakt på det rene at tvangsinnleggerne – hvis de hadde hatt mulighet – sannsynligvis ville tvangsinnlagt så godt som alle profeter, poeter og filosofer fra Esekiel til Hamsun: Han kunne fremlagt sikre indisier på Jesus Kristus i 1971 ville blitt tvangsmedisinert ved Gaustad sykehus. På tusen ulike vis kunne advokaten avdekket overlegenes menneskesyn. Hvis Edmund Asbøll hadde brakt internasjonalt anerkjente psykiatre inn som vitner, ville retten trolig måttet erkjenne at Juklerød er påklebet en diagnose fra nazitidens Tyskland. Asbøll kunne videre, ved å trekke inn ledende filosofer og idéhistorikere så som Trond Berg Eriksen, vektlagt Juklerød-saken som illustrasjon på den herskende omsorgsideologiens totalitære karakter. Han kunne anskueliggjort det maktmonopol som de sykdomsdefinerende profesjoner i velferdssystemet har tilrevet seg.”
Fampo 