Advokat Sverre Kvilhaug har skrevet boken Atskillelse barn og foreldre, med undertittel Hva internasjonal forskning sier om sammenheng mellom atskillelse i barndommen og senere fysiske og psykiske lidelser. Boken er en oppsumering av forskingsresultater som viser en udiskutabel sammenheng mellom det at barn blir fjernet fra sine foreldre, og psykiske og fysiske lidelser senere i livet.
Forskningsresultatene Kvilhaug viser til, er mange. Et eksempel er en undersøkelse foretatt av en gruppe forskere i Israel, O. Agid, B. Shapira, J. Zislin, M. Ritsner, B. Hanin, H. Murad, T. Troudart, M. Bloch, U Heresco-Levy og B. Lerer, presentert i Molecular Psychiatry i 1999, og referert til i Mental Health Today. De israelske forskerne gjennomførte en analyse av konkrete sykehistorier, hvor omfanget av tidlig tap av foreldre, enten ved tidlig død, eller ved varig adskillelse før pasienten var 17 år gammel, ble kartlagt hos pasienter med alvorlig depresjon, manisk-depressiv lidelse og scizofreni. Resultatene ble sammenlinet med en gruppe individuelt matchede friske personer.
Undersøkelsen påviste at tap av foreldre i barndommen økte signifikant sannsynligheten for å utvikle alvorlig depresjon som voksen. Signifikansen kan uttrykkes ved P = 0,001, som betyr at sannsynligheten for at resultatet skyldtes en tilfeldighet, er 0,001 eller en promille. Forskerne fant at effekten av tap ved varig adskillelse var mere slående enn tap som skyldtes død.
De mange forskningsfunn som Kvilhaug refereres til, bestrides ikke av norske fagfolk. De opptrer heller som om forskningsresultatene ikke skulle eksistere. En naturlig konsekvens av den foriggende forskning ville være å kun fatte vedtak om omsorgsovertagelse i de mest alvorlige tilfellene, som når barn blir slått helseløse eller utsatt for incest. I stedet opptrer man i det store og det hele som om adskillelse skulle være uproblematisk. Som et eksempel nevner Kvilhaug en sak hvor en psykolog fra Hordaland, til tross for at det mandat tingretten gav, også omfattet adskillelsesproblematikken (hvilket i seg selv er en unntagelse i norsk rettspraksis), anbefalte omsorgsovertagelse uten i det hele tatt å berøre denne meget sentrale delen av mandatet – til tross for at det var de potensielle skadevirkningene ved adskillelse som var fylkesnevndens begrunnelse for ikke å ta barnevernets begjæring om omsorgsovertagelse til følge.
I tillegg til de problemer for barnet som selve adskillelsen medfører, tar Kvilhaug opp flere sider med hvorledes aktørene innenfor barnevernssystemet opptrer når barn er blitt fjernet fra foreldrene. Det er en vanlig oppfatning at barnet snarest mulig, ved langvarig plassering, skal ha svært liten kontakt med sine foreldre – det skal gjøre det lettere for barnet å knytte seg til fosterforeldrene. Alvorlig er det også når barnevernet kommer “som en tyv om natten” og henter barna uten at foreldrene er til stede, uten at barna får tatt farvel med foreldrene, og som oftest uten at barna var forberedt på hva som skulle skje. Svært mange plasseringer skjer på denne måten ved såkalte hastevedtak som er godkjent av fylkesnevndleder etter en meget kort begrunnelse fra barnevernstjenestens side.
Sverre Kvilhaug har skrevet en sterk bok som kan bli en brannfakkel i barnevernsdebatten, dersom mange nok leser den.
Boken er på 144 sider og koster kr. 260,- portofritt tilsendt. All bestilling skjer ved innbetaling av kr.- 260 pr. bok til Cita forlag v/advokat Sverre Kvilhaug, postboks 136, 5903 Isdalstø, konto 3632.07.06429.
Flere artikler av Sverre Kvilhaug kan leses via lenkene under:
Fampo 