Erik Strand 17.11.2022
I boken I skyggen av Viggo tar forfatter Eivind Pedersen blant annet for seg noen eksempler på mediers håndtering av Baneheia-saken. Dette er hva forfatteren skriver om Eirik Vigsnes på side 389:
“Midt oppe i det hele må jeg ikke glemme den rollen tidligere Fædrelandsvennen-journalisten, nå kommunikasjonsrådgiver, Eirik Vigsnes, har spilt. Han var gjennom etterforskningen og domstolsbehandlingen Viggo-kritisk i særklasse. “Inkarnasjonen på ondskap” var benevnelsen han brukte i et rettsreferat. I årene med gjenåpningsprosess brukte han sin skarpe penn til mer enn én utskjelling og latterliggjøring av forsøkene på gjenopptakelse. Hans lojalitet og omsorg for de pårørende har åpenbart stått i veien for gangsynet. Under etterforskningen etter gjenåpningen, falt han ned på et nytt lavmål. Da kontaktet han bistandsadvokat Audun Brækhus og tilbød sin hjelp.
9. desember 2021 sendte Brækhus en henvendelse til Oslo-politiet og gjorde oppmerksom på at Vigsnes stilte med sine håndskrevne notater for å hjelpe etterforskerne. 3. januar 2022 ble Vigsnes oppringt av politiet, og de praktiske detaljene ble avtalt. Vigsnes forklarte at hans materiale hadde “fokus på det han tenkte ville være viktig å formidle videre”. Deretter dro etterforskerne til Kristiansand og kopierte til sammen 414 sider materiale, derav 374 sider med journalistens notater.
Journalister og redaksjoner skal aldri utlevere upublisert materiale. Det sitter i ryggmargen på enhver pressemann. At Vigsnes i tillegg lot seg bruke av bistandsadvokatene på denne måten, er enestående. Han ville åpenbart gjøre sitt for at Viggo Kristiansen kunne bli dømt på nytt.
På dette tidspunktet hadde Oslo-politiet i realiteten gjort seg ferdig med den delen som omhandlet etterforskning av Viggo Kristiansen. DNA-resultatene som avslørte rollen Jan Helge Andersen hadde spilt, hadde da begynt å strømme inn. Likevel mente bistandsadvokatene at notatene som Fædrelandsvennens journalist hadde gjort for 22 år siden, kunne bidra til å knytte Kristiansen til ugjerningene. Handlingene viser at advokatene var villige til å gjøre nesten alt for at dette skulle kunne skje. Var det tanken på at de hadde tatt feil i alle disse årene som ikke var til å holde ut?”
Fampo 