Denne artikkelen i Tønsbergs Blad omhandler en mor som ble dømt i forbindelse med sønnens rømning fra en barnevernsinstitusjon og til Tyskland.
Det er verdt å merke seg følgende om sønnen: “Han fortalte i retten at han i ettertid har oppsøkt noen av guttene som var på instituskon, og det er hans inntrykk at mange er vrak på grunn av narkotikamisbruk og noen er døde.”
Straffeloven har et par bestemmelser om nødrett (§47) og nødverge (§48). Det er klart at det skal nokså meget til før det å nekte å etterkomme et lovlig fattet(?) vedtak, men ett sted går det en grenselinje for hva man kan forventes å finne seg i. Leseren oppfordres til å gå gjennom følgende artikkelsamling og dømme selv.
Fampo 