Erik Strand 19.11.2022
I boken I skyggen av Viggo skriver Eivind Pedersen en del om hva som foregikk i kulissene under arbeidet for å få gjenopptatt straffesaken mot Viggo Kristiansen. Vi får blant annet vite en del om opptredenen til advokat Sverre Klomsæt, som over lengre tid var en del av laget. Forfatteren presenterer oss for en del handlinger som ikke er forenlige med en seriøs kamp for å få gjenopptatt et justismord med tung last. Leseren oppfordres til å anskaffe og lese boken selv. Her gjengis bare noen smake
Eksempelvis skriver forfatteren om Klomsæts meget lemfeldige omgang med avtaler på side 147. på side 189-190 kan vi lese om hvordan samarbeidet om en viktig oppgave strandet:
“”på værelset hans gikk først praten om sakens gang og utfordringene vi sto overfor. Likevel var stemningen anstrengt og en smule tvungen. Klomsæt holdt sin vanlige stil, som ofte innebar at han både så og omtalte sakene fra sitt eget ståsted. Mye av tiden gikk bort i å høre ham snakke om seg selv og andre saker som han hadde befatning med. Dette er samme beskrivelse som flere misfornøyde klienter senere har fremført.
Derfor valgte jeg å si min hjertens mening da ha fortsatte med sin verbale selvforherligelse. Jeg sa ganske enkelt: “Vet du hva, Sigurd? For en gangs skyld skulle jeg ønske at du satte hensynet til klienten foran hensynet til deg selv!” Uttalelsen må ha truffet brumlebassen på et svært ømt punkt. Den svære mannen reiste seg plutselig, hevet armen og pekte mot døren mens han brølte:
“GÅ!”
I et mikrosekund følte jeg meg utrolig forurettet. Hvorfor skulle denne “lovlydige” mannen fp en slik voldsom reaksjon på en slik selvfølgelig påminnelse? Årsaken var naturligvis at jeg hadde pirket borti noe som trigget et slikt raseri. Mye tyder på at Klomsæts evne til å tåle kritikk ikke er ulik en narsissists manglende evne til det samme. Her følte han seg tydeligvis avkledd og fullstendig ydmyket , ikke minst i åsyn av faren til en av historiens mest omtalte straffedømte. Jeg bestemte meg lynraskt for å følge Klomsæts ordre. Jeg sa ikke et ord, tok min jakke og forsvant ut døren, som jeg lukket pent etter meg.”
Jeg avslutter med å oppfordre til å lese fra side 197 i boken, om hvordan Klomsæt fakturerte Viggo Kristiansens far for arbeidet som ble gjort.