Erik Strand 09. april 2020
Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, har skrevet en kronikk med tittelen Nordmenns høye tillit til mediene gjør oss sterkere i møte med coronakrisen, Kronikken, som er publisert i Dagbladet 6. april, har undertittelen “Coronakrisen viser hvor viktig det er å ha redaktørstyrte medier vi kan stole på.”
Riktignok skriver ikke Velsand rett ut at norske redaktørstyrte medier i hovedsak er til å stole på, i kronikken. Derimot viser hun til Medietilsynets undersøkelse fra 2019, som konkluderer med at åtte av ti nordmenn er helt eller delvis enig i påstanden om at norske redaktørstyrte medier i hovedsak er til å stole på, På Fampos temaside om media finner man diverse bakgrunnsstoff som gir et annet bilde av hva norske redaktørstyrte medier foretar seg, og hva de ikke skriver om. En kopi av nevnte temaside med det innhold den har per dags dato (09.04.20) er lagret her.
I tillegg til den deskriptive siden – at et stort flertall har tillit til etablerte norske medier, har kronikken en normativ side. Velsand skriver om hvor nyttig denne tilliten er i disse corona-tider. Hva med den andre siden av saken – det skadelige som ligger i ugrunnet tillit til medier som fortier de mest kritikkverdige forhold, sletter eller refuserer innlegg om slike forhold, og ikke går av veien for å publisere noen usanne eller vridde saker på eget initiativ?
Så langt kronikken fra Medietilsynets direktør. På Medietilsynets egne sider finner vi mere som er verd å se nærmere på. Her finner vi et undervisningsopplegg for ungdom mellom 13 og 16 år, Opplegget er tiltenkt å kunne brukes i skolen eller for eksempel som en del av konfirmantundervisningen. Opplegget består av en veiledningsguide og en PowerPoint-presentasjon. Undertegnede har lastet ned og lagret denne veiledningsguiden og PowerPoint-presentasjonen for senere referanse.
Hvis vi blar ned til side 23 i veiledningsguiden, finner vi et avslørende stykke tekst. Her har forfatteren/forfatterne av veiledningsguiden tatt på seg den rollen at de skal være kritiske overfor gjengs ordbruk. Gjengs ordbruk kan skape feilaktige forestillinger, må vite. Dette er hva lærere eller andre som tar i bruk Medietilsynets undervisningsopplegg, kan finne på side 23:
“FALSKE NYHETER, ALTERNATIVE NYHETER
ELLER DESINFORMASJON?
Det er mange ulike betegnelser som florerer omkring
usann informasjon på internett; falske nyheter, fake
news, false news, alternative nyheter, alternative
fakta, propaganda og desinformasjon. Begrepet
«falske nyheter» er på mange måter problematisk å
bruke om usann informasjon. Dette kan gi inntrykk av
bindinger mellom usannheter og den redaksjo-nelle
og redaktørstyrte nyhetsjournalistikken. Dette vil igjen
kunne føre til minskende tillit til media.”
Dette sitatet skulle vel tale for seg selv. Selv om Medietilsynet bruker begrepet “falske nyheter” flittig i sitt undervisningsopplegg, er begrepet høyst problematisk. Noen kunne finne på å tro at den etablerte pressen sprer falske nyheter. Det er det jo bare de alternative mediene som gjør!
Hvis man klikker seg inn på PowerPoint-presentasjonen, finner vi en stygg sak (direkte lenk ser ikke ut til å finnes; presentasjonen må lastes ned). På bilde nr. 1 i PowerPoint-presentasjonen finner vi seks nyhetssaker som er blitt bedømt som usanne, falske eller ekte. En falsk nyhet, ifølge Medietilsynet, er en sak i Ny Tid med overskriften “Innlysende at 9/11 var en eksplosjon”.
Her bør vi ikke nøye oss med å se på bildet i PowerPoint-presentasjonen, men bla til side 7 i veiledningsguiden. Der finner læreren en fasit på hvilke nyheter som er ekte, og hvilke som er falske. En nyhet som ikke er sann, er nyheten “Strikking skaper psykopater”. Det meddeles at dette er satire. Eller for å gjengi ordrett fra veiledningsguiden:
«Strikking skaper psykopater»
Usann (satire)
Når det kommer til Ny Tids sak om 11. september, får vi denne fasiten:
«Innlysende at 9/11 var en eksplosjon»
Usann (konspirasjonsteori)
Nå har ikke jeg gransket Ny Tids artikkel om 11. september og skal derfor ikke ta stilling til sannhetsgehalten i det Ny Tid skriver. Det kommer, så langt jeg har gått gjennom undervisningsmaterialet, ikke frem at Medietilsynet har gjort det heller. Og en ting bør fremstå som sikkert, ingen kan forvente at den jevne lærer eller elev har gransket hvorvidt det Ny Tid skriver, overensstemmer med hva som faktisk skjedde 11. september 2001.
En ting kan i denne sammenhengen være greit å presisere. Spørsmålet om hvorvidt Ny Tids artikkel er etterrettelig, er ikke det samme som spørsmålet om hvorvidt den offisielle forklaringen på 11. september er usann. Det er i utgangspunktet fullt tenkelig at konspirasjonsteorier om en hendelse er sanne, mens mange begrunnelser for disse ikke holder mål. En slik distinksjon gjøres imidlertid ikke i Medietilsynets materiale. Medietilsynet nøyer seg heller ikke med å fastslå (uten kildebelegg) at Ny Tids påstand er usann. I Powerpoint-presentasjonen blir den kategorisk kategorisert som en falsk nyhet. Som Medietilsynet påpeker i sitt materiale, er “falske nyheter” ikke det samme som “feilinformasjon”. Det førstnevnte er falsk informasjon som utgir seg for å være nyheter med den hensikt å skulle påvirke leserne eller brukerne. Feilinformasjon er ubevisste feil, mangelfull eller misvisende informasjon der feilen ikke er gjort med hensikt. Medietilsynet hevder dermed å kunne vite ikke bare sannhetsgehalten i det Ny Tid skriver, men også hensikten.
Måten Medietilsynet presenterer fasitsvaret på, gjør det naturlig å stille et annet spørsmål. Når Medietilsynet fremstiller Ny Tids påstand som en usannhet, med tillegget “konspirasjonsteori”, kan det forstås på to måter. Den ene er at de først mener å ha fastslått at Ny Tids påstand er gal. Så legger de til at det er en konspirasjonsteori. Den andre tolkningen er at det er usant fordi det er en konspirasjonsteori. Det sistnevnte vil i så fall være særdeles grisete metodisk sett. En slik tolkning av det Medietilsynet skriver, kan kanskje virke spekulativ, men la oss avslutte med å se på hele “fasiten” i høyre spalte på side 7 i veiledningsguiden i sin helhet:
DENNE LISTEN VISER HVILKE
NYHETER SOM ER SANNE OG HVILKE
SOM ER USANNE:
«Ny forskning viser at skjegg
inneholder mer bæsj enn et toalett»
Usann (Satire)
«Tusenfryd gir bort 5 gratis billetter»
Usann
«Innlysende at 9/11 var en eksplosjon»
Usann (konspirasjonsteori)
«Denne 17 år gamle gutten kjøpte nytt
hus til moren sin etter å ha tjent titalls
millioner kroner hjemmefra!»
Usann (oppspinn)
«Strikking skaper psykopater»
Usann (satire)
«Norske barn er dårligst til å svømme i
Norden»
Sann
Fampo 