Oppgjør

Tidligere statssekretær i forsvarsdepartementet Oddmund Hammerstad (H) hadde opprinnelig ikke planer om å skrive bok. En måneds tid etter at han ble invitert til åpen høring 13. januar 1997 forstod han imidlertid at det ikke var sikkert at flertallet i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite ønsket å slippe til andre som hadde noe viktig å fortelle. Den eneste som slapp til av de som hammerstad regnet som viktige, var Ronald Bye. Derfor bestemte Hammerstad seg for å skrive bok. Resultatet ble boken “Oppgjør”, med undertittel “med maktspill og overgrep i de hemmelige tjenestene. Boken kan lånes på biblioteket; i alle fall har jeg funnet den på biblioteket i Tønsberg.

I 1996 avgav Lund-kommisjonen sin rapport om de hemmelige tjenestene. Noe ble kjent for almennheten på denne tiden. For eksempel vedgikk selveste Håkon Lie under Lund-kommisjonens avhør av ham at det hadde eksistert Stay behind-grupper i Arbeiderpartiet. Lie gav også navnet på lederen av Stay Behind-laget i Tronheim. Navnet på lederen for gruppen i Oslo ville han ikke ut med, da han fortsatt levet. Stay Behind i partiregi – et fenomen som sier ikke så rent lite. Etter at Håkon Lie kom med sin innrømmelse, stod flere frem og bekreftet deltagelse i disse gruppene. Følgende kan gjengis fra “Oppgjør”:

“På spørsmål fra journalisten i Adressavisen til Håkon Jensen om det fortsatt var virksomhet i de Stay Behind-nettene som Håkon Lie fortalte om, svarte han megetsigende: “Ingen kommentar”. Han hadde vel sagt “nei” eller “vet ikke” om det ikke hadde vært for at svaret sannsynligvis er “ja”. Og da er det vel på høy tid å nedlegge slik virksomhet, skulle jeg tro. Hva skulle poenget være med å bruke tid og penger på slikt i dag? ikke noe sikkerhetsmessig poeng, i hvert fall. For landet og det norske folk, mener jeg”.

Hammerstad reiser berettiget tvil om det var hensikten å avdekke hva som virkelig hadde foregått. Han forteller at han opplevet å få tilsendt “referat” av hva han selv hadde uttalt i Lund-kommisjonens høringer, nedskrevet av kommisjonsmedlem Ingse Stabel. Hammerstad kjente ikke igjen det han angivelig skulle ha sagt. Flere kommisjonsmedlemmer kunne bekrefte at de hadde hatt samme opplevelse. Hammerstad påpeker også uheldige sider ved sammensetningen av Lund-kommisjonen. Eksempelvis ville de to politimenn og etterforskere Bjørn Sturla Osen risikere å fremstå som udugelige hvis Lund-kommisjonen fant noe Dahl-gruppen – som de hadde vært en del av – ikke fant.

“Oppgjør” er en særdeles viktig bok om skjulte sider ved det norske samfunn. Her gjengis kun ett ytterligere sitat fra boken som illustrerer det:

“Det er ikke uten videre greit å drive “name dropping” på potensielt farlige personer i åpen høring. Det er slike folk vi blant annet snakker om når vi forteller om E-tjenestens mørke kroker og “det ytre apparat”. Apparatet er ikke helt avgrensbart, og det skifter organisatorisk opheng fra tid til annen, avhengig av nøkkelpersoners plassering i de ulike formelle posisjoner.

De viktigste elementene i dette ytre apparat har vært: (1) personbasert innhenting i E-tjenesten (Stay behind), (2) arbeiderbevegelsens eget Stay-behind-nett, (3) private grupper med tilknytning til Heimevernsavdelinger, (4) personer innen industrivern og det sivile beredskap, (5) folk med bakgrunn i Forsvarets spesialkommando og Politiets beredskapstropp, (6) ansatte i telenor, Arbeidstilsynet, NSB og andre statlige eller statskontrolerte institusjoner og selskaper, og (7) firmaer med spesialkompetanse innen avlytting, låser og alarmsystemer, transport osv.”