Erik Strand, 27.04.2022
Jeg har vært medlem i Kystpartiet siden 2009 og tillitsvalgt det meste av denne tiden. Når man er med i et politisk parti, vil man nær sagt alltid treffe på folk med ærlige hensikter og en noenlunde ryddig fremferd. Man vil så å si alltid treffe på folk som fremviser stikk motsatte egenskaper. I de siste tilfellene er det ikke alltid så lurt å fortelle om det. Noen mennesker bør beskyttes mot seg selv. Andre ganger er kan det være forhold knyttet til ens rolle og/eller legitime taktiske grunner til at man bør være forsiktig med hva man sier, i hvert fall midlertidig. Dessuten kan det noen ganger være komplisert å legge frem dokumentasjon uten å ramme uskyldig tredjeperson.
I det tilfellet jeg vil skrive om her, dreier det seg om opptredenen til en tidligere tillitsvalgt i mitt eget parti som ofte har vært opptatt av noen av de samme temaene som undertegnede. Da dette er viktige saksområder som har tiltrukket seg personer som har utvist en svært varierende grad av ryddighet, ser jeg det som legitimt å opplyse om noen sider ved Storlis opptreden. Jeg vil først gi noen få eksempler på hvordan han har vært profilert utad. Det er ikke for på noen som helst måte å kritisere noen for å samarbeide med Storli, eller for å peke på noe galt med innholdet i innlegg av Storli. Det er kun for å eksemplifisere at han er en person som har vært aktiv og har et kontaktnett. Her har han fått et innlegg publisert på selveste Derimot.no. Og her ser vi et innlegg av Storli på nettstedet STOPP smartmålerne.
Jeg går så over til et eksempel på fremtreden fra Storli som ikke akkurat tyder på konstruktiv medvirkning. Her er det mye jeg skal hoppe over, men jeg kan nevne at det kom til konflikt mellom Storli og andre partimedlemmer, og undertegnede var blant de han ville ha ekskludert. Man finner dessuten av åpent tilgjengelige kilder at han i dag ikke er med i partiet. Han har derimot vært aktiv i Grunnlovspartiet, som ble stiftet i 2020.
Den 29. januar 2020 mottok noen i partiet, blant annet undertegnede, en e-post fra Storli, hvorfra mye ikke skal gjengis, men han skriver uansett følgende:
«Til slutt vil jeg si noe vedrørende fb-sider.
Hovedsiden, Troms og Finnmark, Trøndelag, Viken, Kystpartiet Vestfold og Telemark og Sandefjord er opprettet av meg privat. Dette betyr at det er jeg som eier disse og Kystpartiet kun låner plass i disse sosiale mediene.
Pga feilplassert tillit ble Partileder Ann Birgith Wernes administrator på noen av disse sidene. Det viser seg at jeg ble fratatt mine administrative roller urettmessig på disse grunnet illegitim suspensjon og eksklusjon. Og fjerningen skjedde før noen endelige vedtak ble fattet. Altså forhåndsdømt.
Kystpartiet har aldri gjort noen vedtak på å lage slike sider, men har kanskje diskutert bruken av dem. Derfor må man kunne si at Partileder eller andre partileder har samarbeidet med, har stjålet disse sidene de nå kontrollerer,
De sidene jeg kontrollerer kan jeg selvfølgelig gi Kystpartiet styring over mot at Kystpartiet er villig til å betale for dem.
De innlegg jeg har promotert har gitt Kystpartiet god oppmerksomhet. Samt mitt arbeidet på disse mediene og andre steder har fått flere til å omtale partiet i positive fortegn.
Jeg synes det er rimelig, tross alt, at Kystpartiet betaler 3000 kr for å få styring etter den utmerkede jobben jeg har gjort. Dersom Kystpartiet ikke ønsker å betale og heller ønsker å lage nye. Kan man bare gi beskjed slik at disse sidene endres til å ikke lenger representere Kystpartiet.
Jeg gir Partileder en ukes frist til å svare på dette med fb-sidene. Dersom svar uteblir tar jeg uteblivelse av svar som et ønske at KP vil lage egne sider.»
Storlis anklager får stå for hans regning. Det som er interessant i denne sammenhengen, er følgende: Odd Inge Storli oppretter Facebooksider for et parti og flere lag. Andre deltar etter hvert i arbeidet med å oppdatere disse sidene og legger ned et arbeide sammen med ham. Som den som har opprettet sidene, mener han seg berettiget til å legge dem ned med mindre han mottar det jeg velger å kalle «løsepenger». Det til tross for at flere vitterlig har deltatt i å få sidene opp. Dessuten innebærer det at Storli oppretter en side for et parti, slik han fremstiller det, at han er først ute, og andre i partiet ikke kan være først ute med å opprette siden.
Heldigvis ble Storli hindret i å nedlegge selve hovedpartiets Facebook-side, som hadde nådd et par tusen følgere ved hjelp av flere enn Storli. Men noen lag mistet Facebook-siden fordi en tidligere tillitsvalgt så seg berettiget til egenmektig å legge ned siden.