Erik Strand, 15.01.23
I en post på Twitter tar Lars Audun Bråten for seg en lærebok som fortjener oppmerksomhet. Boken heter “Interactions” og brukes i Engelsk 1, som er et programfag for Vg2-elever i videregående. Som man kan se av skjermdumpen i Bråtens tweet, presenterer boken elevene for følgende generalisering om konspirasjonsteorier:
“Conspiracy theory, an attempt to explain harmful or tragic events as the results of actions of a small powerful group. Such explanations reject the accepted narrative surrounding those events; indeed the official version may be seen as further proof of the conspiracy. (Reid 2020)
Conspiracy theories have the following six features in common: 1. An alleged, secret plot. 2. A group of conspirators. 3. “Evidence” that seems to support the conspiracy theory. 4. They falsely suggest that nothing happens by accident and that there are no coincidences; nothing is as it appears and everything is connected. 5. They divide the world into good or bad. 6. They scapegoat people and groups. (European Commission, 2021)
Legg merke til at den definisjonen som blir gitt av konspirasjonsteorier, er det man må kalle nøytral. Den dekker konspirasjonsteorier med vidt ulik seriøsitet. Etter at den nøytrale definisjonen er gitt, tillegges konspirasjonsteorier generelt og uten forbehold flere negative egenskaper. Dette fremstår ikke som intellektuelt redelig. Disse generaliseringene presenteres så for videregående-elever i en pensumbok.