Kommentar til et innlegg av David Storøy

Erik Strand, 06.02.22

David Storøy har skrevet et innlegg med tittelen Hva kan alternativbevegelsen lære av ateister under koronapandemien angående kildekritikk? Mens det er mye i det omfattende innlegget som jeg ikke finner det nødvendig å kommentere, er det noen påstander og fremstillinger som fortjener en kommentar.

Storøy skriver blant annet: “Denne overdrevne mistenksomheten mot vanlige massemedia og myndigheter er upassende og lite smart etter min mening. Falske nyheter er som regel i alternative medier og ikke i massemedia.”

Jeg har intet grunnlag for å si noe om det kvantitative her – hvor mange falske nyheter man finner i alternative medier versus massemedier for øvrig. Vi kan derimot ta et kvalitativt blikk på eksempler på usannheter, fortielser med mere i de etablerte mediene. Et godt utgangspunkt kan være Fampos temaside om norske medier. Det vi ser, er intet lystelig skue. Vi ser gang på gang at flere kan påvise uetterretteligheter av ulikt slag i norske medier, og disse uetterrettelighetene viser gjerne et mønster i at de tjener en agenda. I mange av eksemplene har forsøk på korrigeringer ikke ført frem.

Jeg vil særlig anbefale å lese Dag Hiåsens rapport Ytringsfrihetens pris i Det skjulte Norge. Kort sagt handler rapporten om saksforholdet knyttet til oppsigelsen av ansvarlig redaktør i Bygdeposten, en lokalavis i Buskerud, i 2000. Bygdepostens redaktør hadde da hun ble oppsagt, publisert en rekke artikler, ledere og leserinnlegg om maktmisbruk i Norge. Vi ser at etablerte medier gjorde sine forsøk på å diskreditere både redaktøren og Fampo og Dag Hiåsen, som hadde fremskaffet dokumentasjon som lå bak artikler i Bygdeposten. Leseren anbefales særlig å lese side 70-73 i rapporten, hvor utplantinger i Drammens Tidende avkles. Jeg vil legge til at den ene av de omtalte journalistene, Morten Wold, senere er blitt stortingsrepresentant (FrP).

Så skal det sies at alternative medier er et broket fenomen, og man finner mye som ikke stemmer i alternative medier. Det bør på Samtidig er det ofte alternative medier som bidrar med å påpeke usannheter og fortielser i de etablerte mediene. Dette bringer meg over til fortsettelsen av det jeg gjengav fra Storøy over. Storøy fortsetter:

“Jeg vil også advare mot spekulative sider, som også blir kalt for konspirasjonsfabrikker, som Hemali.no, Steigan.no o.l. Noen alternative og åndelige bevisste mennesker har tendens til å bruke kilder fra disse nettstedene hvor det er sjelden kilder, som holder mål eller har den type autoritet, som gjør at man skal stole på det. Man tar dem for god fisk uten å granske mer grundig og man blir ganske naiv egentlig.”

Man kan selvfølgelig kritisere artikler på de nevnte nettstedene dersom det er noe å utsette på fakta eller metode. En generell advarsel mot disse sidene blir imidlertid lite produktivt. Når Storøy påstår at det sjelden er kilder som holder mål, blir det imidlertid enkelt å gi moteksempler. Man kan for eksempel se på denne viktige artikkelen, som undertegnede ikke finner noe å bemerke hva gjelder kildebruk.