Journalist Tor Inge Jøssang om "falske nyheter"

Erik Strand 19. mars 2020

Tor Inge Jøssang har skrevet masteroppgaven Falske nyhende i stortingsvalet 2017. Jeg skal her kommentere noen av de nettstedene han rubriserer under «falske nyhende», men først en meget kort introduksjon av Jøssang. Ved søk på «Tor Inge Jøssang» kom jeg til hans LinkedIn-side, hvor jeg kunne lese at han har vært journalist i Stavanger Aftenblad fra 1999 til i dag (mars 2020)

I sammendraget til masteroppgaven kan vi lese følgende om formålet med oppgaven:

«Falske nyhende har vore eit omdiskutert tema etter Brexit, presidentvalkampen i USA i 2016 og dei etterfølgjande vala i andre land. Denne studien forsøker å sjå på førekomsten av falske nyhende under stortingsvalet i 2017. Føremålet har vore å kaste lys over det digitale økosystemet av alternative medium, som forsøkte å påverke veljarane sine meiningar og førestillingar med hjelp av politisk propaganda, falske nyhende, forvrengt og einsidig framstilling av saker, medviten desinformasjon og løgner.»

På side 11 i avhandlingen kan vi lese mere om formålet med den:

«Føremålet med oppgåva var å studere om den norske ålmenta var prega av falske nyhende i samband med stortingsvalet 2017. Kva for nokre alternative medium spreier konspirasjonsteoriar, politisk propaganda, falske nyhende og andre typar desinformasjon på internett (World Wide Web)? Korleis blir desse nettstadene distribuert i sosiale medium? Kva plass har falske nyhende i den digitale ålmenta på Facebook?»

På side 26 i oppgaven kan man lese hvilke kriterier Jøssang har brukt for å plukke ut alternative medier som driver med falske nyheter og desinformasjon. Her blir vi presentert for 8 kriterier for utvalget. Kriterium nr. 3 lyder som følger: «Saker med einsidig, konspiratorisk og/eller alarmistisk innhald som ingen andre medium rapporterer om, eller som manglar kjeldetilvising.» Her har vi noe å ta tak i. Behøver for eksempel «innhald som ingen andre medium rapporterer om» være et tegn på at en nyhet er falsk? Det kan selvfølgelig være en falsk nyhet. Det at ingen andre rapporterer nyheten, kan også være nok et eksempel på at pressen vanskjøtter sin oppgave.

Som et eksempel kan vi se på denne artikkelen på Derimot.no. Artikkelen handler om at en varsler fra OPCW (Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons) har overlevert Wikileaks autentiske dokumenter som handler om granskingen av bombingen av Douma i Syria i 2018. I artikkelen kan vi lese at dokumentene viser at OPCWs undersøkelser var fabrikkert for å komme frem til et visst resultat.

Denne nyheten ble ikke akkurat stort slått opp i de større mediene. Er det et tegn på at vi har å gjøre med en falsk nyhet? Det er vel heller et tegn på at artikkelforfatter, Federico Pieraccini, har en poeng i sin kritikk av de etablerte mediene:

 Avsløringane – omhyggeleg ignorerte av mainstream-media – kastar lys over det innvikla nettet som er vevd av dei medverkande media og Vestens skamlause hykleri, og involverer OPCW, Wikileaks og den illegale fengslinga av Julian Assange.

Kriterium nr. 6 er også verd å merke seg:

«Når det gjeld innhaldet har vi sett etter politisk propaganda, klikkagn, satire, sponsorinnhald, ideologisk vridde tolkingar av fakta, som blir presenterte som nyhende, konspirasjonsteoriar, pseudo-vitskap, feilinformasjon og oppspinn (Steinberg, 2017).»

Feilinformasjon og oppspinn er så klart falske nyheter, men konspirasjonsteorier? En konspirasjonsteori er en teori om at noen har rottet seg sammen. Den kan som sådan være sann eller usann. I likhet med andre teorier kan det også tenkes at den ikke er bevist eller motbevist ennå. Den kan kanskje sannsynliggjøres, eller den kan bevises eller motbevises i fremtiden.

På side 40 kommer vi til overskriften «Alternative medium». Her blir fenomenet alternative medier introdusert som følger:

I ein digital tidsalder kan konspirasjonsteoriar og annan falsk, villeiande og overdriven informasjon lett spreie seg. Det er eit stort spekter av kanalar som tilbyr konkurrerande versjonar av sanninga og desse kan bli momentant spreidd gjennom via sosiale plattformar. 41 Kjeldekritikk og analyse av sanningsverdien av einskilde postar i ein endelaus informasjonsstraum, er ein utfordring for den einskilde.

Vi skal nå gå gjennom alternative medium med eige domenene (www) på internett.

Under denne overskriften tar Jøssang for seg en rekke alternative medier og hva disse skriver om. Jeg velger her å konsentrere meg om to av disse alternative mediene – Steigan.no og Derimot.no. Fra side 66 til 68 kan vi lese litt om hva disse nettsidene publiserer. Det eneste som mangler, er en eneste konkret usannhet postet av disse mediene. Angående Steigan.no viser Jøssang til noen teorier, som når han skriver: «Denne nettstaden fremjar alle moglege konspirasjonsteoriar, til dømes at dei automatiske smartmålarane i straumskapet påverkar hjarterytmen.» Det at smartmålerne påvirker hjerterytmen, er en teori som kan stemme, eller den kan vise seg å være feil. Det å rubrisere dette som en falsk nyhet, er uansett et drøyt stykke arbeide av en pressemann. I denne sammenhengen kan det være greit å ha i bakhodet at Steigan.no ved flere anledninger har vært behjelpelig med å påpeke falske nyheter i norske medier, som for eksempel i denne artikkelen.

Når det kommer til Derimot.no, er omtalen av nettstedet enda tynnere. Sett bort fra en tabell over de mest delte sakene på Derimot.no (Tabell 11 nevnt i sitatet under), er dette alt Jøssang har å si om nettstedet han inkluderer i en masteroppgave om falske nyheter i stortingsvalget 2017:

DERIMOT.NO
Vedkomande som har registrert domenet http://www.derimot.no har bakgrunn frå Norges Kommunistiske Parti, og som skribent hos Nyhetsspeilet og Steigan.no. Nettstaden Derimot.no publiserer konspirasjonsteoriar og pro-russisk propaganda (tabell 11). Data hausta med Crowdtangle viser at innhaldet blir kanalisert av høgre fløy, til dømes Facebook-sidene Frie Nasjonalister, Steng grensen nå, Norgespartiet, Nasjonale Nyheter, Kystpartiet, Knus kampanjemedia, Innvandring og kriminalitet.

Min konklusjon etter å ha lest Tor Inge Jøssangs masteroppgave, er at jeg vil tillegge den mindre verdi som en akademisk oppgave enn som et journalistisk arbeide. Som journalistisk arbeide har masteroppgaven den verdi at den forteller godt hva en mangeårig journalist står for.