Før Jan Wiborg, som varslet om manipulasjon av meterologiske undersøkelser på Hurum, døde under omdiskuterte omstendigheter på et hotell i Danmark i 1994, fortalte han om innbrudd i sitt hjem. Blant dem Wiborg betrodde seg til, var Johan Martens, naboen Fritjof Vernum og naboen Sven Erik Hallgren (Knut Lindh: “Hvem drepte Jan Wiborg s. 73).
I en samtale med Smith-kommisjonen sa Hallgren at Wiborg hadde fortalt ham at det var et merke på inngangsdøren hans og at det var benyttet brekkjern. Et vindu var knust, inventar skadet og mapper lå strødd. Dessuten var PCen hans skadet, og det var et par merker på den som om noen hadde forsøkt å slå den i stykker. (ibid)
Det gjengis også fra samme sted: “Wiborg hadde fortalt Johan Martens om et annet innbrudd. Denne gangen ble kjøkkenvinduet knust, og en dør var brutt opp til rommet i annen etasje, der Wiborg oppbevarte dokumentene sine. Dessuten hadde Wiborg klagd over at noen hadde kastet stein på panoramavinduet i stuen hans, noe Martens mente å kunne bekrefte fordi han selv hadde sett skaden på vinduet.”
På side 77-78 går det frem at også Johan Martens, som var aktiv i flyplassdebatten opplevet sjikane:
“Hallgrim Berg ble altså trodd da han meldte fra om trusler og innbrudd, i motsetning til Jan Wiborg. Det ble også Johan Martens, som opplevde noe mer enn høflige advarsler. Tre-fire ganger mottok han og hans kone telefonoppringninger der han ble truet. I referatet fra en samtale Smith-kommisjonen hadde med Martens går det fram at dette skjedde tre-fire uker før den 8. oktober 1992:
“- Den som ringte Martens sa at vi er misfornøyde med det engasjement han (Martens) viste i flyplassaken.
– Martens fikk beskjed om at hvis han ikke la ned sitt engasjement kunne det hende ham noe og at barna var særlig utsatt.
Det var samme innhold i alle 3-4 samtalene men det var forskjellige stemmer. Martens har tre barn.”
Fampo 