Skrevet av Erik Strand, 09. februar 2015
Den 28. juli 2014 sendte undertegnede et leserinnlegg til Tønsbergs Blad (TB). Til da hadde TB publisert de innnleggene jeg hadde sendt dem. Denne gangen skulle vise seg å bli den første gangen TB refuserte innlegget. Jeg gjengir innlegget under, slik jeg sendte det med noen endringer noe senere (hvorfor jeg sendte innlegget to ganger, vil gå frem av det følgende).
Når media sensurerer
Som 1. kandidat for Kystpartiet i Buskerud ved fjorårets valg fikk jeg bekreftet at det slett ikke er alle aviser som vil publisere innlegg fra alle. Hverken Laagendalsposten eller Drammens Tidende (DT) ville trykke et kortfattet innlegg jeg skrev om maktmisbruk i Norge. DTs samfunnsredaktør begrunnet å ikke trykke innlegget mitt med at det jeg skrev, manglet faktagrunnlag. Jeg har i e-post oppfordret samfunnsredaktøren til å komme med belegg for den påstanden – uten å få svar.
Da jeg så la inn et innlegg og kommenterte at DT ikke ville trykke leserbrev fra en stortingskandidat, på Ringerikes Blads Origo-sone på internett, ble sågar det innlegget fjernet.
Den 26. juli ble jeg igjen sensurert på et forum i nabofylket, MidtiBuskerud.no. Med utgangspunkt i en artikkel i lokalavisen Bygdeposten, hvor stortingsrepresentant Morten Wold (FrP) hadde uttrykt bekymring for flere lokale barnevernssaker, viste jeg til at den samme Wold tidligere som journalist i DT hadde kommet med grove usannheter da Bygdeposten publiserte flere artikler om alvorlig maktmisbruk i Norge i 2000. Ikke lenge etter ble innlegget fjernet. Vertskapet begrunnet det med at innlegget kunne være “en tanke for person-rettet”.
Konsekvensen av en slik sletting av innlegg blir at leserne får et feilaktig og uimotsagt bilde av virkeligheten når det gjelder spørsmål om maktmisbruk og rettssikkerhet i Norge.
Erik Strand
Tjøme
Tiden gikk uten at jeg så innlegget på trykk i TB. Den 9. september sendte jeg derfor en e-post til TB og spurte om det var så at TB ikke ville trykke innlegget. Den 17. september fikk jeg et svar fra fungerende debattredaktør Lars Døvle Larssen. Han hadde sjekket med Morten Wang, som vanligvis hadde jobben som debattredaktør. Wang kunne, i følge Larssen, huske hverken innlegget mitt eller hvorfor det ikke var kommet på trykk. Larssen spurte så om jeg var sikker på om e-posten med innlegget var kommet frem.
Den 20. oktober sendte jeg to e-poster til Tønsbergs Blad. Den ene inneholdt innlegget mitt, som gjengitt over. I den andre la jeg ved en kopi av opprinnelig e-post, for å vise at den var sendt. Ikke på noe tidspunkt hadde jeg mottatt melding fra postmaster om at e-posten ikke var kommet frem.
Tiden gikk uten at jeg så innlegget på trykk. Den 21. januar i år sendte jeg så en e-post til Tønsbergs Blad, hvor jeg nok en gang stillet spørsmålet om avisen ville trykke innlegget. To dager senere fikk jeg svar fra Morten Wang, som nå var blitt redaktør i Tønsbergs Blad:
“Hei
Tønsberg Blad er en lokalavis for Tønsberg-distriktet, og prioriterer derfor den lokale debatten. Dette innlegget hører hjemme i Buskerud. Det er forklaringen på at det ikke er, eller kommer til å bli brukt i TB.
Med vennlig hilsen
Morten Wang
redaktør
Mediaehuset Tønsbergs Blad”
Begrunnelsen for ikke å publisere innlegget har (minst) ett svakt punkt. Hvis man går gjennom hva Tønsbergs Blad har publisert av leserinnlegg, ser man at de har publisert en rekke innlegg som ikke handler om lokale forhold, men tar for seg nasjonale eller internasjonale forhold. I stedet for å publisere innlegget mitt har Tønsbergs Blad bidratt til å verifisere innholdet i det.
Fampo 