Hjem > Lov og rett > Norske jurister

Henry Mæland har skrevet boken Politirett (1997) sammen med Ragnar J. Auglend og Knut Røsandhaug. Det går frem av forordet at Mæland har hatt ansvaret for bl.a. kapittel 23, Privat rettshåndhevelse. I det kapitlet, nærmere bestemt på side 838 - 839 finner vi en sterk uttalelse:

Et vanskelig spørsmål er hvorvidt borgerne har rett til å utøve nødverge når de utsettes for et uberettiget tiltak fra offentlige myndigheters side. Det fremgår fra motivene at § 48 også vil kunne få anvendelser i slike tilfeller. Men i rettspraksis er det fastslått at nødvergereglene ikke gjelder på vanlig måte. Adgangen til nødverge er nemlig i slike tilfeller meget begrenset.

Dersom det aktuelle tiltaket er hjemlet direkte i en rettslig avgjørelse (dom, kjennelse eller rettslig beslutning), har personen aldri rett til nødverge når tiltaket gjennomføres. I disse tilfellene svikter begrunnelsen for nødverge: Her foreligger jo ordinær rettshåndheving, og det er da ikke rom for privat rettshåndheving: Den som mener at en rettslig avgjørelse er uriktig har bare den mulighet å ta i bruk rettsmidler (anke, kjæremål), for på den måten å få omgjort avgjørelsen av overordnede domstoler.

Er det aktuelle tiltaket hjemlet i en administrativ beslutning, stiller saken seg noe annerledes, og det kan her tenkes tilfeller hvor det er tillatt å utøve nødverge.

"...aldri rett til nødverge...". Det var rene ord for pengene. Det eneste som mangler, er et hakekors å pryde resten av side 839 i Politirett med. Når et så sterkt ord som aldri taes bruk, er det berettiget å bruke makaber fantasi for å finne eksempler på situasjoner hvor de fleste av oss skulle mene at nødverge er berettiget. Vi kan tenke oss et foreldrepar som nettopp er blitt fratatt omsorgen for et barn. I dommen, som er rettskraftig, er en bestemt institusjon navngitt. hvor barnet skal være. Via sitt nettverk har foreldreparet blitt kjent med at påfallende mange barn og ungdommer på den aktuelle institusjonen nylig har dødd. Offisielt handler det om selvmord. To foreldre som i forbindelse med et samvær lyktes i å rømme med sønnen til utlandet, har imidlertid kontaktet paret som nå er frattatt foreldreomsorgen, og fortalt at sønnen deres har fortalt om hvordan perverse ansatte ved institusjonen har voldtatt og kuttet opp noen av barna i kjelleren mens de andre barna har måttet se på. Det kunne selvfølgelig vært utslaget av et trauatisert barns fantasi, hadde det ikke vært for at gutten nå manglet et par fingre og tær og ellers hadde kutt flere steder på kroppen. Som alle normale mennesker ville ha gjort, rømmer paret umiddelbart landet sammen med barnet, selv om det er ulovlig.

Men Mæland har jo forklart oss at når et tiltak er hjemlet i en rettslig avgjørelse, har man aldri rett til nødverge.

Et eksempel på dommere som har et annet syn, finner man her.