Hjem > Overvåkning > Vitnesbyrd

Fra Bygdeposten tirsdag 12. september 2000
Skrevet av Irene Mjøseng

Har aldri hatt psykiske problemer

SIGDAL: Dag Hiåsen har vært utsatt for flere drapsforsøk, bakvaskelser og trakassering fra det offentlige. Han har ikke fortalt sin historie i noen avis ennå, men nå er det flere forhold som gjør at han vil fortelle sin historie.

- Når man blir utsatt for den reelle galskapen og oppdager hvor enkelt det er å bli utsatt for bortrydding i psykiatrien, ser jeg det som en plikt å fortelle om hva jeg har blitt utsatt for. Dersom jeg hadde gått ut med dette tidligere, det vil si før jeg hadde fått etablert et omfattende nettverk rundt meg, ville jeg kort og godt blitt ryddet bort igjen, forteller han.

Etter å ha gjennomgått samtlige av Hiåsens journaler og dokumenter, er det ingen tvil om hva som har foregått. Det er rett og slett grotesk lesning. Radio Modums redaktør Magne Grønlund har også sett journaler, dokumenter og bevitnelser, og er ikke i tvil om hva Hiåsen har blitt utsatt for. Vi han begge bekrefte at påstandene i journalen er blank løgn.

Skulle aldri ha skjedd
Hiåsens vei inn i psykiatrien begynte med at han etter å ha blitt utsatt for bedrageri og havnet på bar bakke økonomisk måtte flytte tilbake til Sigdal, og rette en henvendelse til Sigdal sosialkontor for å få hjelp til livets opphold

- Nesten umiddelbart ble jeg sjikanert og trakassert, noe som fremgår av journalene som er skrevet. Journalen fikk jeg ikke tilgang til på før flere år etter at de ble skrevet. Ut fra den behandlingen jeg fikk, var det ikke uventet at det som var nedtegnet der var ren sjikane. Allerede innledningsvis er legen som opptrådte som innleggende lege, beskrevet som min skolekamerat. Sannheten er at jeg ikke kjente til hans eksistens gjennom hele min skolegang. Dette kan selvfølgelig også dokumenteres, legger Hiåsen til.

I ettertid har Hiåsen fått skriftlig bevitnelse på at innleggende lege sa følgende i en telefonsamtale med en sykepleier: "Dette skulle aldri ha skjedd, fordi jeg fikk opplysninger fra en pasient som også var Dags kamerat, som i ettertid viste seg å være feilaktige. Kameraten uttalte senere at han hadde dramatisert saken mer enn den egentlig var for å gjøre den mer interessant." I journalen står det også at Hiåsen har hatt en svært belastet oppvekst, noe som tilbakevises fra flere hold.

Pågrepet uten forvarsel
Like før jul i 1992 kontaktet fungerende sosialsjef i Sigdal kommunelegen i bygda, og de ble enige om at Hiåsen måtte tvangsinnlegges på psykiatrisk avdeling. I journalen er det nedtegnet at to ansatte ved Sigdal lensmannskontor pågrep Hiåsen uten forvarsel. - Legg merke til formuleringen! Begår man pågripelse av syke personer? Spør Hiåsen.

Selv beskriver han opplevelsen han hadde lille julaften 1992 på følgende måte:

- Da de kom for å pågripe meg satt jeg ved skrivebordet og jobbet. De kom med sykebil og de to politimennene kom med brekkjern som de viftet over hodet. Deretter ble jeg tatt med opp på lensmannskontoret og ble værende der i flere timer før de kjørte meg til Lier.

Diagnosen jeg fikk og grunnlaget for den er kun basert på løgner fra innleggende lege. Og det er løgner som jeg kan dokumenterer at ikke er sanne.

Kontrollkommisjonen sviktet
Hiåsen forteller at det som ble skrevet ned på Lier er i overensstemmelse med det som ble skrevet i Sigdal.

- Det er like grisete, og det er også total mangel på logikk i det som er skrevet. Jeg avkrevde derfor overfor kontrollkommisjonen at de bakenforliggende forhold ble undersøkt mens jeg var der nede. Men i korntrollkommisjonens vedtak skriver de at de ikke ser noen grunn til å gjøre det.

I ettertid har jeg fått kjennskap til flere saksforhold der akkurat det samme har skjedd. Derfor er jeg ikke redd for å betegne kontrollkommisjonene som korrupte, siden jeg selv kan dokumentere at de ikke gjør den jobben de skal, forteller han.

- Med bakgrunn i den dokumentasjonen jeg satt på prøvde jeg straks å få mitt saksforhold rettslig belyst, men ble da selvfølgelig ikke innvilget fri rettshjelp og jeg har ikke fått saken min opp for noen domstol ennå, fortsetter han.

Etter utskrivelsen ble Hiåsens forhold til Sigdal sosialkontor svært betent. Høsten 93 skrev daværende sosialsjef i Sigdal i Hiåsens journal at han oppfattet Hiåsen som depressiv og verbalt aggrresiv. I tillegg har han skrevet at han forsøkte å redusere minstebeløpet Hiåsen fikk til livsopphold og mat til det halve. Samtidig som dette skjedde foreligger det skriftlige bevitnelser fra flere hold som går stikk i mot sosialsjefens beskrivelser av Hiåsen.

Flere drapsforsøk
Han fortsatte å jobbe med sitt eget saksforhold i flere år, og det endte til slutt med et svært omfattende skriv til Statens Helsetilsyn. Hiåsen postla brevet i desember 96. Da gikk det ikke lenge før det ble satt i gang systematisk trakassering og sjikane, og det første drapsforsøket skjedde i februar i 97.

- Jeg ble liggende i flere timer i en blodpøl under kjøkkenbordet, som et resultat av forgiftning. I dag har jeg kjennskap til at forgiftning, branner og arrangering av trafikkuhell er de mest brukte metodene for å rydde bort mennesker. Og dette kommer i tillegg til eliminering i psykiatrien. Det var jo det jeg tok opp i brevet til Statens helsetilsyn som gjorde at jeg ble virkelig farlig, forklarer Hiåsen.

- Selv om det hadde vært bakvaskelser også før dette, var det nå det virkelig tok av. Hensikten er åpenbar - det er å forsøke å provosere fram et nytt grunnlag for tvangsinnleggelse, sier han.

Men nå har det pågått i snart fire år utenat Hiåsen har blitt knekt. Han har arbeidet aktivt hele tiden med både etableringen av FAMPO (Folkeaksjonen mot psykiaternes overgrep) og oppbyggingen av nettverket som etterhvert har blitt landsomfattende.

For å vise hvordan bakvaskelseskampanjene blir satt i gang mot alle som blir involvert i disse sakene, viser han til hva som har skjedd med undertegnede og Radio Modums redaktør etter at vi begynte å engasjere oss i sakene som omhandler Det skjulte Norge.

- Før dere grep fatt i dette var det ingen som stilte spørsmål ved deres integritet og redelighet, men etter at dere grep fatt i disse problemstillingene har dere blitt utsatt for bakvaskelser og ikke minst at det blir stilt spørsmål ved deres psyke og produsert sladderkampanjer der dere blir framstilt som psykiatriske kasus, sier Hiåsen.

Hjalp Hiåsen i flere år
Kjell Haugen på Simostranda er en av dem som har kjent Hiåsen siden han var liten. Han synes det Hiåsen har blitt utsatt for er forferdelig, og kan bekrefte at det som står i Hiåsens journaler er løgn.

Haugen har kjørt varer fra butikken sin til Hiåsen siden 2960, og avviser at Hiåsen har vært syk noen gang. Han ble derfor noe forundret da Hiåsen ringte i august 97 og fortalte at han hadde blitt fratatt støtten han fikk til mat, og at han derfor ikke kom til å bestille varer hos Haugen mer.

- Jeg hørte hva han sa, men tenkte at jeg ikke kunne slutte å gi noen mat som jeg hadde levert varer til siden 1960. Derfor fortsatte jeg å levere mat til ham i de månedene pengene var borte. Etter gjentatte henvendelser til Sigdal sosialkontor, fikk han igjen pengene til mat i november, forteller Haugen.

Hiåsen fikk ikke penger til mat fra juli til november 97, og som ikke det var nok ble han fratatt strømmen på den kaldeste dagen i oktober det året.

- Det var nok ikke tilfeldig at strømmen ble borte akkurat den sagen, sier Haugen.